Jean-Baptiste-Camille Corot

Tidlig liv, familie og utdanning

Jean-Baptiste-Camille Corot ble født i Paris i 1796. Han vokste opp i et hjem preget av praktisk håndverk, som det andre av tre barn. Hans far arbeidet som parymaker, mens hans mor, Marie-Françoise Corot, var hattermaker. Disse tidlige årene i en parisisk familie ga et stødig, om enn beskjedent, fundament før han vendte blikket mot studiet av lys og form.

Hans formelle utdanning begynte i atelierene til etablerte malere. Mellom 1821 og 1822 studerte han under Achille Etna Michallon. Denne perioden med undervisning ga det tekniske grunnlaget som var nødvendig for hans senere utforskinger. Han tilbrakte også tid med å studere under Jean-Victor Bertin, hvor han absorberte metodene fra landskapstradisjonen som skulle forme hans tilnærming til den naturlige verden.

Teknikk og kunstnerisk stil

Hans kreative prosess tok sin begynnelse ute i det fri. Han tilbrakte utallige timer med å skissere og lage foreløpige studier direkte i landskapet for å fange det umiddelbare lyset slik det utspilte seg. Når de første observasjonene var samlet, trakk han seg tilbake til atelieret for å fullføre verkene innendørs. Denne metoden gjorde det mulig for ham å bygge opp komposisjonene sine gjennom en spesifikk lagvis påføring av tynne lasurer med oljemaling på lerretet. Han foretrakk en glatt og lett teknikk, hvor han ofte brukte lette og løse penselstrøk for å skape tekstur. Denne tilnærmingen hjalp ham med å gjengi vegetasjon i dens spede begynnelse, og han klarte å fange det helt spesielle uttrykket til nytt liv i vekst.

Stilen hans beveget seg mot realismen, med et intenst fokus på hvordan lys og atmosfære samhandler med den fysiske verden. I stedet for å støtte seg på tunge og tykke lag med maling, benyttet han tonale overganger for å skape en følelse av dybde og dimensjonalitet. Denne varsomme håndteringen av farge og komposisjon gjorde det mulig for ham å skildre lysets spill over en scene uten behov for overflødig detaljrikdom. Hans senere verk tok ofte form av landskapssouvenirer – drømmende, forestilte malerier basert på stedene han tidligere hadde besøkt.

• Agostina (ca. 1866)
• The Studio (ca. 1865)
• A Woman Reading (ca. 1870)

Arv og innflytelse på kunsten

Da han nådde sitt siste tiår, var han i de parisiske kunstkretsene viden kjent som «Père Corot». Denne tittelen reflekterte mer enn bare hans alder; den talte til hans posisjon som en sentral skikkelse for dem som navigerte i skiftet fra akademiske tradisjoner mot nye måter å se verden på. Arbeidene hans begynte å bevege seg mot en stadig mer impresjonistisk stil rundt midten av 1850-tallet. Han vendte ryggen til fortidens rigide strukturer og foretrakk en malemåte som forutså friluftsmaleriets innovasjoner i impresjonismen. Han fant en unik måte å fange hvordan lyset legger seg over bladverk, og hvordan atmosfæren myker opp en fjern horisont.

Hans innflytelse var merkbar i selve penselstrøkene; ved å bruke lette og løse strøk, klarte han å gjengi vegetasjonens friske begynnelse med en levende nerve. Denne tilnærmingen bidro til å bane vei for senere kunstnere som søkte å fange naturens flyktige kvaliteter direkte fra kilden. Han ble anerkjent som en av de største landskapsmalerne verden hadde sett, en status bygget gjennom en enorm produksjon på over 3 000 malerier. Hans evne til å balansere presisjonen i organiske former med en dyp følelse av stemning, har satt uutslettelige spor i landskapsmaleriets historie.

• Agostina
• The Studio
• A Woman Reading

Hvor man kan se hans verk i dag

For å spore hans kunstneriske fotavtrykk, vender man ofte blikket mot Paris. Louvre rommer en betydelig del av hans livsverk, med 35 verk bevart innenfor sine vegger. Like i nærheten vokter Musée d'Orsay på 6 av hans malerier. Disse samlingene gir en sjelden mulighet til å studere på nært hold hvordan han mestret lysets spill og måten han fremstilte vegetasjon i dens aller første, friske frembrudd. I Reims huser Musée des Beaux-Arts en eksepsjonell samling på 27 lerreter, en samling som bare overgås av Louvre når det gjelder omfanget av hans produksjon.

Over Atlanteren er hans nærvær merkbart i flere store institusjoner. Metropolitan Museum of Art i New York forvalter 26 av hans verk, inkludert mesterverk som Agostina, malt i 1866. National Gallery of Art i Washington innehar 6 verk, mens Philadelphia Museum of Art har 4 i sin samling. Disse verkene gir et fascinerende innblikk i hans kunstneriske reise, fra de mer strukturerte komposisjonene mot den løsere og mer atmosfæriske stilen han utviklet senere i livet.

• Selvportrett (1825)
• Fossen i Terni (1826)
• Den italienske geitebonden, kveld (1847)
• En kvinne som leser (1870)
• Sigøynerne (1872)