Puritan and Cavalier

Tidlig liv, familie og utdanning

London, 1822. Frederick Goodall trer inn i en verden preget av presise linjer og teknisk håndverk som den andre sønnen til Edward Goodall, en stål-linjegraver. Denne familiære forbindelsen til graveringens mekanikk gir ham en grunnleggende forståelse for detaljrikdom. Han mottar sin formelle utdanning ved Wellington Road Academy, en studietid som forbereder ham på de strenge kravene til profesjonell representasjon.

Overgangen fra student til profesjonell utspiller seg med en forbløffende hastighet. Bare seksten år gammel sikrer Goodall seg et betydelig oppdrag fra Isambard Brunel. Oppgaven innebærer å dokumentere byggingen av Rotherhithe-tunnelen gjennom seks akvarellmalerier. Disse verkene gjør mer enn bare å registrere ingeniørkunst; de plasserer hans fremvoksende talent på en offentlig scene. Fire av disse akvarellene finner veien til Royal Academy, noe som markerer hans første store møte med institusjonen som skulle komme til å definere hans karriere.

Kunstnerisk karriere og bragder

Banen til Goodalls karriere begynner med en slående tidlig suksess. Bare seksten år gammel produserer han seks akvareller som dokumenterer byggingen av Isambard Kingdom Brunels Thames-tunnel, verk som finner veien til Royal Academy i 1838. Denne tidlige fremgangen fortsetter inn i hans oljemalerier, der hans første arbeid i dette mediet vinner en sølvmedalje fra Society of Arts. Han etablerer raskt en posisjon innenfor det britiske kunstetablissementet i London, og stiller ut ved Royal Academy hele 27 ganger mellom 1838 og 1859.

Den institusjonelle anerkjennelsen følger i kjølvannet av hans voksende rykte. I 1852 blir han valgt inn som assosiert medlem av Royal Academy (ARA). Denne oppstigningen fortsetter helt til 1863, da han oppnår status som fullverdig Royal Academician (RA). Hans innflytelse innenfor akademiet forblir stødig i flere tiår; over en periode på 46 år stiller han ut totalt 170 malerier ved institusjonen. Hans kunstneriske produksjon fokuserer ofte på storslåtte figurmotiver, som spenner fra historiske narrativer til samtidige scener fra det egyptiske liv.

• The Drinking Trough: A Scene in Brittany
• A camel in a crowded street, Cairo
• Puritan and Cavalier

Reiser og egyptisk inspirasjon

Det egyptiske temaet er selve hjertet i Goodalls kunstneriske virke. Under sitt første besøk i 1858 delte han hus og atelier i Kairo med kunstneren Carl Haag. Sammen utforsket de byens gater og dens ytre områder med skisseboken i hånd. Denne perioden markerer et avgjørende skifte mot den etnografiske detaljrikdommen som skulle komme til å definere hele hans karriere. Han nøyer seg ikke med å observere fra avstand; han valgte å slå leir sammen med beduinstammer for å fange de autentiske teksturene og nyansene i deres dagligliv.

I 1870 vendte han tilbake til Egypt. På denne andre reisen slo han seg ned i Saqqara, like ved pyramidene. Hans urokkelige krav til nøyaktighet drev ham til å ta med seg både sauer og geiter tilbake til England, kun for å sikre at han kunne gjengi dyrene helt korrekt i sine malerier. Han søkte etter ørkenens helt spesielle lys og bevegelse, og beveget seg langt bort fra de kjente landskapene fra ungdomstiden for å dokumentere en kultur han betraktet med et intenst og granskende blikk.

• An Arab home
• Egyptian Woman and Child
• Bazaar in Cairo
• Marchande de pigeons egyptienne
• Egyptian nomad
• An egyptian flower girl

Privatliv og familie

I 1846 trådte Goodall inn i et ekteskap som knyttet ham tett til graveringens tekniske tradisjoner. Han giftet seg med Anne Thomson, datteren til graveren James Thomson. Sammen skapte de et hjem som utviklet seg til å bli et betydelig knutepunkt for kunstnerisk talent. Deres fem barn vokste opp i et miljø preget av visuelle studier og estetisk utforskning; blant dem finner vi Frederick Trevelyan og Howard Goodall, som begge valgte å følge i farens fotspor som kunstnere.

Stabiliteten i dette familielivet gjennomgikk en endring i 1869 da Anne gikk bort. Denne sorgperioden ble etterfulgt av et andre ekteskap i 1872. Hans nye kone, Alice May Tarry, var selv en kunstner. Dette ekteskapet førte videre mønsteret der det private familielivet var uløselig sammenvevd med malerkunsten og de profesjonelle kunstneriske kretsene.

De siste årene og hans bortgang

Høydepunktet i Goodalls sosiale status ble markert gjennom oppføringen av Grims Dyke i Harrow Weald. Dette staselige hjemmet, oppført mellom 1870 og 1872, ble et sentrum for hans sosiale krets og hadde ære av å huse gjester som prinsen av Wales. Denne perioden representerer selve toppen av hans personlige og profesjonelle stabilitet, en tid preget av velstand som står i skarp kontrast til de økonomiske omveltningene som skulle komme.

De senere årene brakte med seg et brått og smertefullt fall. Innen 1902 måtte kunstneren se den harde virkeligheten av konkurs i øynene. Velstanden som en gang hadde definert hans karriere, forsvant og etterlot seg en arv preget av både betydelige kunstneriske bragder og plutselig økonomisk nød. Frederick Goodall gikk bort den 29. juli 1904, og hans siste hvile er funnet i familiens gravkammer på den vestre siden av Highgate Cemetery.