Lady Windsor

Livet til Edward Coley Burne-Jones

Edward Coley Burne-Jones trådte inn i verden den 28. august 1833 i Birmingham, Storbritannia. Hans ankomst ble markert av et stille, men tungt tap; hans mor, Elizabeth Jones, gikk bort kun seks dager etter hans fødsel. Han vokste opp i et hjem formet av yrket til sin far, Edward Richard Jones, som arbeidet som ramme-maker. Dette tidlige miljøet var preget av håndverk og treverk, et sted hvor kunstens fysiske strukturer ble konstruert lenge før selve maleriene ble unnfanget.

Gutten som skulle bli Sir Edward Coley Burne-Jones, 1. baronett, ble oppfostret av sin far og en husholderske ved navn Ann Sampson. Hans barndom var ikke preget av storslåtte gester, men av en stødig og kontemplativ natur, næret av dem som omsorgsfullt passet på ham. Han beveget seg fra den industrielle atmosfæren i Birmingham mot de akademiske salene i Oxford, en vei som til slutt ville lede ham bort fra hans opprinnelige intensjoner om et liv i kirken og mot studiet av visuelle former. Hans liv var en langsom opphopning av interesser, fra det teologiske til det dekorative, alt med røtter i de stille observasjonene fra hans tidlige år.

Tidlig liv, familie og utdanning

Birminghams industrielle puls formet hans tidligste år. Han ble født i 1833, og barndommen ble preget av tapet av hans mor, Elizabeth, som døde kun seks dager etter hans fødsel. Han vokste opp i et hjem styrt av sin far, Edward Richard Jones, som var ramme-maker, og familiens husholderske, Ann Sampson. Dette stille, hjemlige miljøet la grunnlaget for et temperament som søkte mot kontemplasjon. Han tilbrakte sine formative år i skyggen av byens voksende industri, en setting som sto i skarp kontrast til de middelalderske verdenene han senere skulle befolke på lerretet.

Hans formelle utdanning begynte i klasserommene ved King Edward VI Grammar School. Fra 1848 til 1852 gikk han over til mer tekniske studier ved Birmingham School of Art. Det var her hans håndverksmessige presisjon begynte å ta form. Hans vei var imidlertid ikke opprinnelig lagt mot staffeliet; han beveget seg mot teologiske studier ved Exeter College i Oxford. Denne akademiske søken etter det guddommelige og det hellige skulle senere finne veien inn i hans bildespråk, selv om hans fokus skiftet fra prekestolen til penselen.

The Brotherhood and Artistic Circles

I Oxford førte de stille korridorene ved Exeter College ham inn i banen til William Morris. Her fant de felles grunn i poesien og en delt dragning mot middelalderen, en forbindelse som skulle komme til å definere store deler av hans senere liv. Dette vennskapet var ikke bare av sosial karakter; det var en felles søken etter en helt spesifikk form for skjønnhet – en som søkte bakover i historien for å finne en vei fremover. De var en del av en krets kjent som "The Birmingham Set", en gruppe venner som delte disse intellektuelle og estetiske interessene, og som skapte et rom der kunst og litteratur kunne smelte sammen i en dyp symbiose.

Hans vei førte ham til et læremesterforhold under Dante Gabriel Rossetti, et trekk som forankret ham i hjertet av Pre-Raphaelite Brotherhood. Dette tilknytningsforholdet innebar langt mer enn bare en delt stil; det var en fullstendig fordypning i en måte å se verden på, en måte som forkastet datidens polerte og akademiske tradisjoner. Hans tidlige verker bar ofte preg av Rossettis tunge innflytelse, særlig i måten han mestret skyggespillet på og den dype, sjelfulle tilstedeværelsen i hans figurer. Han fulgte ikke bare bevegelsen; han beveget seg gjennom den, og fant til slutt en måte å oversette disse felles idealene til sitt eget, helt unike visuelle språk.

Teknikk og kunstnerisk stil

Hans hånd beveget seg med en helt særegen, stille presisjon. Store deler av hans kunstneriske prosess hvilte på bruken av indisk tusj-lavering, en teknikk han foredlet i løpet av sin tid ved Exeter College. Han påførte ikke bare farge; han bygde den opp gjennom lag på lag. Ved å møysommelig legge tynne lag med blekk, oppnådde han en tonal subtilitet og skapte komplekse teksturer som ga overflatene en dyp, nesten taktil følelse. Denne tilnærmingen gjorde det mulig for ham å fange et lys som føltes mykt og diffust, snarere enn hardt eller direkte.

Figurene i hans komposisjoner besitter ofte en langstrakt, nesten eterisk kvalitet. De er forlengede og grasiøse, og beveger seg gjennom rom som føles nøye iscenesatt. Hans verker befinner seg i et skjæringspunkt mellom ulike estetiske sanser, der han forener den detaljerte og oppriktige fokuseringen til pre-rafaelittene med de dekorative tendensene i esteticismen og de lagdelte betydningene i symbolismen. Han foretrakk delikate komposisjoner som hentet tung inspirasjon fra middelalderen, men resultatene føltes likevel distinkte fra den epoken han søkte mot. I stedet for ren etterligning, søkte han å destillere essensen av myte og legende til et visuelt språk preget av en stille, melankolsk eleganse.

• The Wheel of Fortune (1875)
• The Golden Stairs (1876)
• The Garden of Pan (1887)
• The Star of Bethlehem (1888)

Mesterverk, verksted og oppdrag

Samarbeidet med William Morris førte kunsten hans bort fra lerretet og rett inn i selve veven av dagliglivet. Sammen etablerte de firmaet Morris & Co., et sted hvor grensene mellom finkunst og funksjonelle gjenstander ble visket ut. Edward Burne-Jones tilbrakte mye av sin tid med å designe mønstre for tekstiler og tapeter, samt møbler som føltes dypt forankret i en annen tid. Hans estetiske preg preget mange hjem, hvor han formet de gjenstandene folk berørte og levde omgivd av i hverdagen.

Lyset ble et av hans primære medier gjennom hans praktfulle glassmalerier. Disse vinduene ble plassert i utallige kirker og katedraler, og forvandlet interiører av stein til levende rom fylt av farger og fortellinger. Han nærmet seg glasset med en dyp forståelse for hvordan lyset vandrer gjennom det, og behandlet hver enkelt glassrute som en del av en større, sammenhengende historie. I 1881 strakte hans kunstneriske rekkevidde seg også til private eiendommer, hvor han leverte design til Vinland House og Vinland Estate.

• Glassmalerier for Vinland House og Vinland Estate, 1881

Viktige verk og mesterverk

I 1861 fremstilte han Fair Rosamond and Queen Eleonor, et verk som fanger en lavmælt spenning mellom to kvinner. Scenen er satt i et overdådig kammer, hvor den dype karmosinrøde fargen i en kjole møter den dystre tilstedeværelsen til en dronning. Spredte bøker og fin keramikk hviler i bakgrunnen, mens et veggur markerer tidens uunngåelige gang. Lyset er mykt og diffust, og hviler over skikkelsene idet de navigerer gjennom et øyeblikk av forestående tap.

Hans maleri fra 1875, The Wheel of Fortune, beveger seg bort fra de stille interiørene og inn i et mer allegorisk rom. Det skildrer en mytologisk scene der skjebnen spinnes av et lunefullt hjul. Lerrete benytter en palett av rike rødfarger, dype blåtoner og skimrende gull for å bygge opp atmosfæren. Det oppstår en visuell spenning skapt av kontrasten mellom de kjølige tonene som omgir sentralfiguren, og de varmere nyansene i selve hjulet.

Andre betydningsfulle verk inkluderer:

• The Golden Stairs, utstilt i 1876
• The garden of Pan, malt i 1887

Verket fra 1887, The garden of Pan, viser et skifte mot mytisk fritid. Hans senere malerier ble ofte mer introspektive, og beveget seg mot en mer abstrakt tilnærming til form. Edward Burne-Jones benyttet en teknikk med lavering av tusj for å oppnå tonal subtilitet, hvor han la lag på lag med vask for å skape tekstur og dybde i sine komposisjoner.

De siste årene og døden

Det siste tiåret av hans liv var preget av en stadig økende formell anerkjennelse. I 1894 ble han slått til ridder som baronett, en tittel som markerte hans høye status i det britiske sosiale og kunstneriske hierarkiet. Hans innflytelse strakte seg langt utover Den engelske kanal, og i 1897 ble han valgt inn i Det kongelige akademiet for vitenskap, litteratur og de skjønne kunster i Belgia. Disse æresbevisningene kom i en tid da hans kunstneriske uttrykk ble mer innadvendt, med en bevegelse mot en mer abstrakt tilnærming til form og en forsterket følelse av melankoli.

Som en ledende skikkelse innen den estetiske bevegelsen forble hans fokus rettet mot jakten på skjønnhet. Hans senere malerier utforsket ofte temaer knyttet til tap og søken etter åndelig mening. Han fortsatte å skape kunst helt frem til sin død den 17. juni 1898. Hans bortgang markerte slutten på en karriere som hadde bygget bro mellom de tidlige prerafaelittiske idealene og de skiftende sanselighetene i den sene viktorianske æraen.

Arv og varig innflytelse

Sporene etter hans hånd lever videre i det skjæringspunktet der detaljer og symbolikk møtes. Verkene hans bærer tyngden av de pre-rafaelittiske idealene, med et intenst fokus på en helt særegen form for skjønnhet og en nitid oppmerksomhet på de minste detaljer. Gjennom sitt partnerskap med Morris & Co. bidro han til å bringe et fornyet fokus på tradisjonelt håndverk, og flyttet kunsten bort fra lerretet og inn i teksturene i dagliglivet. Dette arbeidet var med på å endre hvordan mennesker betraktet betydningen av design innen både tekstiler og møbler.

Hans nærvær kan merkes i lyset som strømmer gjennom glassmalerier. Disse vinduene, som finnes i mange kirker og katedraler, står som betydningsfulle eksempler på viktoriansk kunstferdighet. Ved å bruke farge og linje klarte han å forvandle glass til et medium for historiefortelling. Innflytelsen fra hans spesifikke estetikk er synlig i arbeidene til mange kunstnere som fulgte i hans fotspor, etter at han hadde banet vei gjennom sine egne eksperimenter med form og mytologi.

• The Wheel of Fortune
• The Golden Stairs
• The Garden of Pan
• The Star of Bethlehem

Hvor man kan se verkene i dag

For å oppleve hans kunstneriske håndverk på nært hold, kan man starte i Walthamstow ved William Morris Gallery, som rommer ni av hans verk. Dette rommet tilbyr et lavmælt og intimt innblikk i de verkene han skapte i tett samarbeid med Morris. I Birmingham finner vi Birmingham Museum and Art Gallery, som bevarer seks av hans malerier, deriblant St Paul fra 1862. Disse verkene er plassert i en bygning som reflekterer den industrielle historien til byen der han ble født.

London har også en betydelig samling av hans produksjon. Tate Gallery inneholder seks av hans malerier, noe som gir muligheten til å studere hans mesterlige bruk av linjer og farger på nært hold. For de som reiser lenger av sted, huser Musée d'Orsay i Paris The Wheel of Fortune, malt i 1875. Dette oljemaleriet på lerret er et vitnesbyrd om hans evne til å fange lyset og den iboende spenningen i motivet.

• The Golden Stairs, Tate Gallery, London
• The Wheel of Fortune, Musée d'Orsay, Paris
• Stella Vespertina, William Morris Gallery, Walthamstow
• The Heart of the Rose, William Morris Gallery, Walthamstow
• Danae and the Brazen Tower, Ashmolean Museum, Oxford