Untitled

Livet og de tidlige årene til David Hockney

David Hockney ble født 9. juli 1937 i Bradford, West Yorkshire, England. Han vokste opp i en barneflokk på fem, som nummer fire i rekken. Hans far, Kenneth Hockney, arbeidet som kontorfullmektig for en regnskapsfører og hadde vært pasifist under andre verdenskrig. Hans mor, Laura, var metodist og en streng vegetarianer. Disse tidlige årene ble tilbrakt i det industrielle landskapet i Yorkshire, et område preget av mursteinsfabrikker og yrende markeder.

Skolegangen hans startet ved Wellington Primary School og fortsatte ved Bradford Grammar School. I denne perioden var det omgivelsene i Bradford som formet hans måte å se verden på. Det råe preget fra det industrielle hjertet av landet, kombinert med det helt spesielle lyset i regionen, utgjorde bakteppet for hans formative år. Han var et barn av en familie som verdsatte selvstendig tenkning, sterkt påvirket av farens overbevisninger under krigen.

Kunstnerisk utdanning og skolering i Storbritannia

Grunnmuren i hans kunstneriske virke ble lagt gjennom år med intenst og nært blikk på verden rundt seg. Fra 1953 til 1957 studerte han ved Bradford School of Art, en periode som var dedikert til selve seingens mekanikk. Han tilbrakte tiden sin med å øve på tegning etter levende modell og portrettmaleri, hvor han finpusset de tradisjonelle observasjonsevnenes ferdigheter – ferdigheter som skulle forbli selve kjernen i hans arbeid i flere tiår fremover. Det var et sterkt fokus på linjens presisjon og den subtile måten et motiv plasserer seg i rommet på.

Da han forlot det industrielle landskapet i Yorkshire til fordel for London, trådte han inn i Royal College of Art. Dette ble en tid preget av intens teknisk utvikling. Gjennom studieløpet fordypet han seg i formens fundamentale prinsipper og lysets mange nyanser. Innen 1962 uteksaminerte han fra Royal College of Art med den prestisjetunge utmerkelsen Gold Medal. Denne anerkjennelsen markerte slutten på hans formelle utdanning i Storbritannia, og la samtidig grunnlaget for en karriere definert av en konstant, rastløs nysgjerrighet etter hvordan man best kan representere det man ser.

Pop-art-bevegelsen og Los Angeles

1960-tallet var vitne til Hockneys oppstigning som en sentral skikkelse innen den fremvoksende Pop Art-bevegelsen. Mens andre i bevegelsen lente seg mot den kommersielle estetikken i amerikansk massekultur, forble hans tilnærming personlig. Han flyttet fra London til Los Angeles i 1964, et skifte som fundamentalt endret måten han oppfattet farge og lys på. Det intense kaliforniske lyset ble en konstant tilstedeværelse i hans arbeid, og skrelte bort de dempede tonene fra hans tidligere år. Han begynte å dokumentere byens sjarm fra en uteforskerens perspektiv, med et intenst fokus på hvordan lyset treffer overflater og de spesifikke, mettede blåtonene i et svømmebasseng.

Denne perioden er definert av hans fascinasjon for fritid og geometrien i det suburbane livet. Han tilbrakte mye av sin tid med å studere hvordan vann beveger seg og reflekteres, en utfordring han møtte gjennom sin feirede serie med svømmebassengmalerier. Disse maleriene fanget den hedonistiske stillheten i livet ved bassengkanten med krystallklare linjer. Han beveget seg bort fra datidens abstrakte trender, og valgte i stedet å male mennesker og gjenkjennelige objekter. Hans verk fra denne epoken utforsket ofte den stille intimiteten i menneskelige relasjoner og hvordan rom oppfattes gjennom et filter av skarpt, direkte lys.

• A Bigger Splash (1967)
• Beverly Hills Housewife (1966)
• Portrait of an Artist (Pool with Two Figures) (1972)

Teknikk og et visuelt språk i stadig utvikling

David Hockneys kunstneriske virke er en kontinuerlig bevegelse mellom ulike måter å se verden på. Han har aldri latt seg begrense av ett enkelt medium, men har vandret fritt mellom maleri, tegning, grafikk og fotografi. Hans tilnærming tar ofte utgangspunkt i direkte observasjon og studier av livet slik det utspiller seg. Gjennom portrettet utforsker han hvordan et ansikt bærer sin egen likhet, men han eksperimenterer også med selve rommets struktur. Ved å ta i bruk omvendt perspektiv, bryter han med den tradisjonelle måten vi betrakter en scene på, og skaper en dybdefølelse som føles fundamentalt annerledes enn et standardisert fotografi. Fotografi har ofte fungert som et forberedende verktøy, der kameraet fanger et flyktig øyeblikk som senere blir transformert til maleri.

Måten han mestrer farger og lys på, har utviklet seg i takt med verktøyene han har tatt i bruk. I sine tidlige år arbeidet han med akryl for å oppnå mettede og intense fargetoner, særlig når han skulle skildre vannets bevegelser i et svømmebasseng. Senere vendte han blikket mot digitale medier. Ved hjelp av iPad-en begynte han å gjenoppfinne landskapet, og fant en ny metode for å fange det skiftende lyset og fargespillet i den naturlige verden. Dette skiftet fra fysisk maling til digitale skjermer vitner om en vedvarende fascinasjon for hvordan teknologi kan endre vår persepsjon av et sted. Hans kunstneriske produksjon står som et levende arkiv over disse tekniske transformasjonene, fra den presise linjen i en tegning til de komplekse, lagdelte komposisjonene i et digitalt landskap.

• A bigger splash (1967)
• Portrait of an Artist (Pool with Two Figures) (1972)
• The Arrival of Spring in Woldgate (uidentifisert)

Viktige verk og ikoniske malerier

Måten lyset treffer en overflate på, dikterer ofte retningen i et maleri. I 1961 utforsket We Two Boys Together Clinging intimiteten i menneskelig kontakt gjennom et prisme av symbolikk og tekst. Dette tidlige verket viser et fokus på relasjonene mellom mennesker og sporene som etterlates av deres nærvær. Senere endret skiftet mot de lyse, mettede fargene i California måten vann ble behandlet på lerretet. A Bigger Splash, skapt i 1967, fanger et øyeblikk av bevegelse i et svømmebasseng, og bruker skarpe linjer for å definere samspillet mellom lys og væske.

Fokuset skifter ofte mellom landskapet og menneskene som befinner seg i det. I 1971 forente Mr and Mrs Clark and Percy en følelse av fellesskap og karakter. Denne tilnærmingen til portrettkunsten fortsatte med Portrait of an Artist (Pool with Two Figures) i 1972, hvor bruken av fotografi som et forberedende medium bidro til å definere den romlige komposisjonen. Disse verkene vitner om en vedvarende interesse for hvordan vi oppfatter rom, og hvordan mennesker tar plass i det.

• We Two Boys Together Clinging (1961)
• A Bigger Splash (1967)
• Mr and Mrs Clark and Percy (1971)
• Portrait of an Artist (Pool with Two Figures) (1972)

Scenografi og operaoppdrag

Det visuelle språket Hockney utviklet på lerretet, fant ofte en helt annen rytme innenfor teaterets rammer. Hans arbeid med scenografi krevde dype perioder med konsentrasjon, og noen ganger kunne en enkelt produksjon ta over et år å ferdigstille. Han beveget seg fra maleriets flate overflate til scenens tredimensjonale rom, og skapte scenarier for Mozarts Tryllefløyten. Denne overgangen krevde en fundamental endring i hvordan han håndterte lys og bevegelse, der hans dype interesse for perspektiv ble oversatt til levende miljøer som kunne romme live-opptredener.

Hans engasjement i operaverdenen inkluderte iscenesettelsen av Igor Stravinskys Lømmelens fremgang i 1975. Senere, i 1990, skapte han design for Giacomo Puccinis Turandot. Disse prosjektene tvang ham til å reflektere over hvordan en karakter beveger seg gjennom et rom, og hvordan en scenografi kan transformeres i takt med musikkens skiftende karakter. Han overførte også sitt skarpe blikk for komposisjon til moteverdenen, da han designet både forsiden og de indre oppslagene til desemberutgaven av den franske versjonen av Vogue i 1985. I alle disse tilfellene forble fokuset det samme: hvordan et motiv rammes inn, og hvordan fargene spiller på lag med betrakterens øye.

Arv og global anerkjennelse

Tyngden av en lang karriere manifesterer seg ofte gjennom de æresbevisningene som tildeles av fremtredende institusjoner. I år 2000 ble han tildelt den prestisjetunge Laureate of the Praemium Imperiale for maleri. Senere, i 2003, ble han valgt inn som Fellow i Royal Society. Denne anerkjennelsen kom parallelt med en uavbrutt tilstedeværelse i offentlighetens søkelys, der han beveget seg fra de tidlige dagene i Pop Art-bevegelsen til en posisjon som en av de mest innflytelsesrike britiske kunstnerne i det 20. og 21. århundre.

Hans plass i det kulturelle landskapet ble ytterligere markert i 2018, da han ble utnevnt til Companion of Honour. Denne utmerkelsen er et resultat av tiår med arbeid som har strukket seg fra det rå Yorkshire til det strålende lyset i California, og til slutt inn i den digitale verdenen gjennom sine iPad-tegninger. Hans innflytelse merkes ikke bare i galleriene, men i selve måten han har endret vårt blikk på rom og perspektiv gjennom sine mange ulike uttrykksformer.

• A bigger splash (1967)
• American Collectors (Fred and Marcia Weisman) (1968)
• Portrait of an artist pool with two figures (1971)
• A bigger grand canyon (1998)

Hvor man kan se hans verk i dag

For å oppleve hans kunstverk på nært hold, kan man reise til 1853 Gallery ved Salts Mill i Saltaire. Dette rommet rommer mange av hans verk og opprettholder en dyp forbindelse til det industrielle landskapet fra hans ungdom. David Hockney Foundation forvalter også en omfattende samling av hans arbeider, noe som sikrer at mye av hans kunstneriske produksjon bevares for fremtidig studium og betraktning.

Hans malerier og tegninger er spredt over store institusjoner på tvers av ulike kontinenter. I Storbritannia er hans verk representert i Tate-samlingen. Over Atlanteren er hans tilstedeværelse merkbar i Metropolitan Museum of Art og Museum of Modern Art. Disse samlingene rommer ulike faser av hans karriere, fra hans tidlige figurative arbeider til hans senere utforskinger av lys og farge.

• A bigger splash
• American Collectors (Fred and Marcia Weisman)
• Portrait of an artist pool with two figures
• A bigger grand canyon
• Place furstenberg, paris