Oppdatert October 2026 · rangert etter vår popularitetsscore (søk, besøk og bestillinger for hvert verk) · 307 verk av William Hogarth i vår katalog
Kort fortalt
Det mest kjente maleriet av William Hogarth er Plate ett, fra En Rakes Fremgang. Rett etter følger Plate seks, fra A Rake's Progress og Gin Lane (1750). Av 307 verk av William Hogarth i vår katalog, er disse 100 de mest kjente. Hvert verk er oppført med årstall, museum og en kort beskrivelse av hva som gjør det unikt.
La deg fortrylle av "Plate ett, fra A Rake's Progress," et mesterverk av William Hogarth. Denne intrikate trykkografien fanger en pulserende scene full av aktivitet og detaljer – et kunstnerisk atelier i full sving. I sentrum står en mann kledd elegant, engasjert i å studere et maleri på et staffeli, omgitt av figurer som ivrig jobber eller samtaler. Komposisjonen er rik på interaksjoner, fra den dedikerte kunstneren ved pulten til…
La oss fordype oss i den livlige og foruroligende verdenen til “Plate seks, fra A Rake’s Progress,” et mesterverk av William Hogarth. Denne engelske graveringen, datert 1735, er mer enn bare et bilde; det er et vindu inn i en bestemt tid og sted – 18-tallets London, preget av både overdådig luksus og moralsk forfall. Hogarth malte ikke bare et bilde; han skapte en scene, en fortelling, og en kritikk…
In the heart of 18th-century London, amidst the swirling fog and the growing shadows of social upheaval, William Hogarth captured a moment of profound human tragedy that continues to haunt the viewer centuries later. His masterpiece, Gin Lane, is far more than a mere engraving; it is a visceral, breathing chronicle of a city in the throes of moral and physical decay. Completed in 1751, this work serves as a…
A Window Into Georgian Society In the heart of 1745, William Hogarth captured more than a mere domestic arrangement; he froze a pivotal moment of social negotiation in "The Marriage Contract." This meticulously crafted tableau invites the viewer into a room thick with the palpable anxieties and lofty aspirations of Georgian England. As we gaze upon the central table where a man proposes to his prospective bride, we are not…
Maleriet utfolder seg som en yrende bankettscene, overfylt av skikkelser fordypet i ulike sysler – de spiser, drikker, spiller musikk, fører livlige samtaler og kaster seg ut i allmenn munterhet. Det er sannsynligvis en fremstilling av en velstående familie eller en sosial krets som nyter et festmåltid. Det enorme antallet individer som er presset inn i komposisjonen, skaper en overveldende følelse av aktivitet og livlig samhandling. Selv om ingen spesifikk…
William Hogarths «Satan, synd og død», malt i 1735, er langt mer enn bare en illustrasjon fra John Miltons episke dikt, Paradise Lost; det er en nitidig utformet moralsk allegori som kaster betrakteren inn i en verden av fristelse, konsekvens og evig konflikt. Dette oljemaleriet på lerret, som i dag befinner seg i Tate Britain i London, måler 74 x 61 cm og tilbyr et bemerkelsesverdig intimt glimt inn i…
A Portrait of Intimacy: William Hogarth’s ‘The Painter and his Pug’ Subject & Composition: This captivating 1745 portrait by William Hogarth offers a charmingly informal glimpse into the artist's personal life. It depicts Hogarth himself, seated and gazing directly at the viewer, accompanied by his beloved pug, Trump. The composition is remarkably balanced; Hogarth occupies the central space while Trump rests comfortably to his right, creating an intimate and relaxed…
William Hogarths Melankolske Refleksjon over Samfunnets Dekadens: «Suicide of the Countess» «Suicide of the Countess» av William Hogarth (1697–1764) er mer enn bare et kunstverk; det er en visuell skildring av sin tid, et produkt av en engelsk kultur som balanserte mellom ambisjon og angst. Dette verk fra Ashmolean Museum i Oxford gir oss et fascinerende innblikk i Hogarths kunstneriske univers og hans skarpe kritikk av samfunnets moralske fundament. Maleriet…
William Hogarth's "The Four Times of Day: Night," painted in 1738, isn’t merely a depiction of a London street scene; it’s a meticulously crafted window into the social and moral landscape of eighteenth-century England. This remarkable work, now immortalized through WahooArt’s hand-painted reproductions, captures a moment of revelry – or perhaps reckless abandon – with an unparalleled level of detail and satirical observation that defines Hogarth's unique artistic legacy. The…
The room holds a sudden, sharp noise. A tea-table tilts, porcelain clatters, and the heavy weight of an argument settles over the fine fabrics. Mary, known as Moll Hackabout, moves with a violent intent, her arm a decisive line against the opulent interior. She kicks at the furniture to draw eyes away from the doorway, where a lover slips quietly into the shadows. A black serving boy stands near, a…
Selvportrett1757 · National Portrait Gallery
12
Soliciting Votes1754 · Sir John Soane's Museum
13
The heir1735 · Sir John Soane's Museum
14
A Scene from The Beggar's Opera1729 · National Gallery of Art
15
South Sea Scheme
16
Marriage à la Mode1743 · National Gallery
17
Plate to, fra A Rake's Progress
18
The rake's progress_ The rake in Bedlam
19
Hudibras
20
Besøk hos kvakksmeden1745
21
A Harlot's Progress, plate 4 of 6
22
The Times, plate 21763
23
Mary Toft, apparently giving birth to rabbits1726
24
Selvportrett1745
25
Miss Mary Edwards1742 · The Frick Collection
26
The Battle of the Pictures1743
27
Suicide of the Countess1745
28
Canvassing for Votes
29
The Countess's Morning Levee1745
30
The Ball1745
31
The Bench1758
32
The Bruiser Charles Churchill, once the Reverend, in the Character of a Russian Hercules1763
33
The Denunciation1729
34
The Four Times of Day: Night1736
35
Plate seven, from A Rake's Progress
36
Self-PortraitNational Gallery of Ireland
37
Shortly After the Marriage
38
The triumph of Representatives1755 · Sir John Soane's Museum
39
The Death of the Earl
40
Emblematical print of the South Sea Scheme1721
41
A Harlot's Progress, plate 1
42
Second stage of cruelty1751
43
Tredje plate, fra En dandy sin fremgang
44
David Garrick as Richard III1745
45
The Reward of Cruelty1751
46
Simon Lord Lovat
47
A Scene from the Beggar's Opera1728 · National Gallery of Art
48
Scholars at a Lecture
49
Cruelty in perfection1751
50
Sarah Malcolm in Prison
51
Gerard Anne Edwards in His Cradle1733
52
Gin Lane1751
53
The murder of the count1745
54
The Enraged Musician1741
55
The Bathos
56
Falstaff Examining His Recruits1728
57
A Harlot's Progress, plate 6
58
The Roast Beef of Old England
59
The Beggar's Opera1729 · Yale Center for British Art
60
A Harlot's Progress, plate 4
61
Moses Brought to the Pharaoh's Daughter1752
62
Lame theater
63
Southwark Fair
64
Self Portrait
65
Credulity, Superstition, and Fanaticism
66
A Harlot's Progress, plate 2
67
The Committee, plate ten from Hudibras
68
An Election Entertainment, plate one from Four Prints of an Election
69
Plate five, from A Rake's Progress
70
A Harlot's Progress, plate 6 of 6
71
The March of the Guards to Finchley1750
72
Tyburn Large
73
Natt, plate fire fra De Fire Tidene av Dagen
74
The Theft of a Watch1731
75
Royalty, Episcopacy and Law
76
A prisoner of the Fleet being examined before a committee of the House of CommonsFitzwilliam Museum
77
The Mackinen Children1747 · National Gallery of Ireland
78
Engraving of John Wilkes
79
An Evening at the Rose Tavern, Scene III1733 · Nelson-Atkins Museum of Art
80
The Four Times of Day: Night1736 · Upton House
81
An Unknown Lady, possibly Miss Woodley, later Mrs Henry Vaughan (not Mrs Jane Hogarth)1738 · Ascott House
82
The Family of John, 2nd Duke of Montagu and an attendant1735 · Yale Center for British Art
83
Richard Mouteney1746 · Bavarian State Painting Collections
84
Thomas Herring, Archbishop of Canterbury1745
85
A Harlot's Progress, plate 3 of 6
86
Times of the Day: Morning
87
Satire on False Perspective
88
John Henley with five unknown figures
89
Analysen av skjønnhet
90
Self portrait (from the Gate of Calais)
91
Gerard Anne Edwards Hamilton (1732–1773) in his Cradle1732 · Upton House
92
William Augustus, Duke of Cumberland1732 · Yale Center for British Art
93
Thomas Pellett, M.D.1737
94
William Cavendish, Marquess of Hartington, Later fourth Duke of Devonshire1741 · Yale Center for British Art
95
Self-Portrait1735 · Yale Center for British Art
96
The Lottery
97
A Harlot's Progress, plate 3
98
Scene from John Gay's The Beggar's Opera1727 · Birmingham Museum and Art Gallery
99
Beer Street1751
100
Rake's Progress' The Gaming House1735 · Sir John Soane's Museum
De fire motivene som forekommer hyppigst i disse verkene, hver med sitt mest kjente eksempel.
De 8 museene som innehar flest av maleriene på denne siden.
| Museum | By | Verker av William Hogarth | Malerier fra denne listen |
|---|---|---|---|
 Sir John Soane's Museum |
London | 14 | Banketten, Soliciting Votes, The heir |
 Yale Center for British Art |
New Haven | 11 | The Beggar's Opera, The Family of John, 2nd Duke of Montagu and an attendant, William Augustus, Duke of Cumberland |
 National Gallery of Ireland |
Dublin | 7 | Self-Portrait, The Mackinen Children |
 Upton House |
Banbury | 3 | The Four Times of Day: Night, Gerard Anne Edwards Hamilton (1732–1773) in his Cradle |
 Ascott House |
Leighton Buzzard | 2 | A Harlot's Progress: Quarrels with her Jewish Protector, An Unknown Lady, possibly Miss Woodley, later Mrs Henry Vaughan (not Mrs Jane Hogarth) |
 National Gallery of Art |
Washington | 2 | A Scene from The Beggar's Opera, A Scene from the Beggar's Opera |
 National Gallery |
London | 9 | Marriage à la Mode |
 Fitzwilliam Museum |
9 | A prisoner of the Fleet being examined before a committee of the House of Commons |
Velg et tiår for å se dets fremste verk.
William Hogarth's "A Scene from The Beggar’s Opera," painted in 1729, isn’t merely a depiction of a theatrical performance; it’s a meticulously crafted snapshot of 18th-century London life – a vibrant, often unsettling, reflection of its social strata and moral complexities. Housed within the Holburne Museum in Bath, this oil on canvas offers an unparalleled glimpse into the world of John Gay's wildly popular play, which scandalized and captivated audiences…
William Hogarths «Satan, synd og død», malt i 1735, er langt mer enn bare en illustrasjon fra John Miltons episke dikt, Paradise Lost; det er en nitidig utformet moralsk allegori som kaster betrakteren inn i en verden av fristelse, konsekvens og evig konflikt. Dette oljemaleriet på lerret, som i dag befinner seg i Tate Britain i London, måler 74 x 61 cm og tilbyr et bemerkelsesverdig intimt glimt inn i…
A Window Into Georgian Society In the heart of 1745, William Hogarth captured more than a mere domestic arrangement; he froze a pivotal moment of social negotiation in "The Marriage Contract." This meticulously crafted tableau invites the viewer into a room thick with the palpable anxieties and lofty aspirations of Georgian England. As we gaze upon the central table where a man proposes to his prospective bride, we are not…
In the heart of 18th-century London, amidst the swirling fog and the growing shadows of social upheaval, William Hogarth captured a moment of profound human tragedy that continues to haunt the viewer centuries later. His masterpiece, Gin Lane, is far more than a mere engraving; it is a visceral, breathing chronicle of a city in the throes of moral and physical decay. Completed in 1751, this work serves as a…
The Pulse of an Era: London Unveiled In the year 1763, as the gears of the Industrial Revolution began to turn and the streets of London swelled with new ambitions, William Hogarth captured a moment of profound transition. The Times, Plate 2 is not merely a print; it is a sprawling, panoramic portrait of an urban soul in flux. Within this single, intricate composition, the viewer is transported to a…
Øverst på listen står Plate ett, fra En Rakes Fremgang. Rett bak følger Plate seks, fra A Rake's Progress og Gin Lane (1750).
Plate ett, fra En Rakes Fremgang, Plate seks, fra A Rake's Progress, Gin Lane, The Marriage Contract, Banketten, Satan, synd og død (En scene fra Milton, The Painter and his Pug, Dødsfall til Kontesløse, The Four Times of Day: Night og A Harlot's Progress: Quarrels with her Jewish Protector. Du finner årstallet og museet for hvert av dem i listen ovenfor.
Vi har 307 verk av William Hogarth i vår katalog, datert fra 1721 til 1763.
Du finner de fleste av dem i Sir John Soane's Museum (London), Yale Center for British Art (New Haven) og National Gallery of Ireland (Dublin). Listen over museer gir en fullstendig oversikt.
I 1740s, mer enn på noe annet tidspunkt: 18 av de 100 verkene på denne siden stammer fra den tiden, The Marriage Contract av dem.
Det eldste verket her er Emblematical print of the South Sea Scheme (1721); det nyeste er The Times, plate 2 (1763).
Satire (28), Social commentary (28) og 18th century (27) av 100 verk på denne siden.
Acrylic On Canvas, brukt i 29 av 100 verk på denne siden.
Du kan se 5 av verkene på denne siden på Sir John Soane's Museum, London, inkludert Banketten, Soliciting Votes og The heir.
Ja. Alle malerier på denne siden er tilgjengelige som håndmalte oljereproduksjoner eller trykk, i den størrelsen som passer deg. Åpne maleriets side for å bestille.
London, 1697. Luften i Bartholomew Close er tykk av lydene fra en storby i vekst. Her trer William Hogarth inn i en verden preget av en usikker stabilitet. Hans far, Richard Hogarth, kjemper for tilværelsen som latinsk skolemester og lærebokforfatter. Familiens økonomi svinger voldsomt; på et tidspunkt står Richard overfor den harde virkeligheten ved å bli fengslet for gjeld i Fleet Prison. Denne tidlige eksponeringen for storbyens ustabilitet setter dype spor. William Hogarth vokser opp mens han observerer de enorme avstandene mellom de sosiale klassene, et perspektiv som til slutt skal definere hans karriere som maler, graver, satiriker, karikaturtegner og forfatter.
Denne guttens vei er ikke brolagt med arvet rikdom eller enkel beskyttelse fra mektige mæcener. I stedet er det et liv formet av storbyens råe realiteter. Han beveger seg gjennom Londons gater og studerer karakterene som befolker kaffehusene og markedsplassene. Hans mor, Anne Gibbons, utgjør det hjemlige ankeret i et liv som ofte er preget av tidens økonomiske skiftninger. Innen han begynner å sette sitt preg på kunstverdenen, er han allerede en mann med mange disipliner, som bruker blekk og maling for å dissekere nettopp det samfunnet som formet ham.
London, 1697. Som sønn av Richard Hogarth, en latinsk skolemester og sporadisk skribent, vokser William opp midt i de skiftende skjebnene til en mann som kjemper for å finne fotfeste i storbyen. Hjemmets ustabilitet tar en dramatisk vending når Richard blir fengslet i Fleet Prison i fem år på grunn av ubetalt gjeld. Denne perioden med motgang, preget av familiens økonomiske usikkerhet, setter dype spor hos den unge observatøren av metropolen.
Innen 1714 skifter fokuset mot håndverkets tekniske detaljer. Hogarth går i lære hos Ellis Gamble, en gullsmed og graver som holder til i Leicester Fields. Her lærer han den presisjonen som kreves for å lage reklamekort og lignende produkter, og han utvikler en grunnleggende mestring av kobberplaten. Dette tekniske fundamentet gir ham verktøyene for en karriere som etter hvert vil bevege seg langt forbi ren kommersiell reproduksjon.
Livsløpet endrer retning når han beveger seg mot formelle kunststudier. I 1720 melder han seg på St Martin's Lane Academy. Opplæringen utvides ytterligere under Sir James Thornhill, hoffmaleren til George I. Under Thornhill skifter fokus fra graveringens småskala-presisjon til maleriets og komposisjonens større kompleksitet. Han beveger seg fra håndverkerens møysommelige arbeid mot de store linjene i den fine kunsten.
William Hogarth beveger seg sømløst mellom den realistiske portrettmaleriets presisjon og den raske, sekvensielle energien som man finner i tegneserieaktige serier. Han maler ikke bare; han konstruerer narrativer. Denne tilnærmingen når sitt høydepunkt i utviklingen av hans "moderne moralske emner", en metode der han benytter visuell historiefortelling for å kritisere samfunnets vev. Han behandler både lerretet og kobberplaten som scener for et utfoldende drama, og tar ofte i bruk en blanding av humor og bitende satire for å understreke sine poenger.
Det tekniske fundamentet i hans virke ligger i hans mesterskap innen grafikk og kobberstikk. Han forstår linjens tyngde og kraften som ligger i et trykk for å nå ut til et massivt publikum. I 1753 skifter han fokus fra det rent visuelle til det teoretiske med utgivelsen av sitt verk Analysis of Beauty. Her beveger han seg forbi ren observasjon for å kodifisere sine estetiske teorier, hvor han spesielt vektlegger betydningen av den "serpentinske linjen" som et grunnleggende prinsipp for skjønnhet og bevegelse.
Den narrative kraften i hans kunst når sitt høydepunkt i de "moderne moralske emnene", en serie malerier designet for å fungere som visuelle romaner. I 1731/1732 sporer A Harlot's Progress den tragiske undergangen til en ung kvinne som ankommer London, bare for å bukke under for byens fristelser. Dette mønsteret av sosialt forfall fortsetter i 1735 med A Rake's Progress, som følger Tom Rakewell idet han sløser bort en arv på pengespill og utskeielser. Disse verkene skildrer ikke bare scener; de kartlegger konsekvensene av moralsk forfall gjennom nitid detaljrikdom og symbolske elementer.
Fokuset skifter fra individuelt forfall til kollisjonen mellom sosiale klasser i serien Marriage A-la-Mode, produsert mellom 1743 og 1745. Her stikker kunstneren en knivskarp kritikk mot de katastrofale følgene av arrangerte ekteskap og jakten på status. Spenningen mellom de velståendes overdådige interiører og de fattiges elendige realiteter blir et tilbakevendende tema. Selv i hans senere år forblir kommentaren sylskarp. I 1748 adresserer O the Roast Beef of Old England nasjonal identitet, mens 1750-tallets The March of the Guards to Finchley presenterer et kaotisk og larmende bilde av militærlivet, hvor disiplinerte rekker i det fjerne kontrasteres med soldatenes skandaløse oppførsel i forgrunnen.
Det 18. århundre er vitne til fremveksten av en distinkt britisk kunstskole, en bevegelse som ble hjulpet frem av William Hogarths nektelse av å støtte seg til kontinentale modeller. Han beveget seg forbi ren etterligning av fremmede stiler for å etablere et visuelt språk dypt forankret i Londons gater. Dette skiftet er av stor betydning; han blir den viktigste engelske kunstneren i sin generasjon. Hans innflytelse er så gjennomgripende at begrepet "hogarthiansk" entrer språket for å beskrive hans helt spesielle form for satirisk observasjon.
Den kommersielle virkeligheten knyttet til hans suksess brakte med seg en helt ny type konflikt. Etter hvert som trykkene hans vant enorm popularitet, tiltrakk de seg også en bølge av uautoriserte reproduksjoner. Plagiat ble en konstant trussel mot hans livsgrunnlag. Denne spenningen tvang frem en juridisk konfrontasjon som endret landskapet for intellektuell eiendomsrett. Han lobbyet for opphavsrettsloven av 1735, et grep som sikret skapernes rettigheter mot dem som ønsket å profittere på deres arbeid uten tillatelse.
Hans metode for historiefortelling gjennom sekvensielle bilder skapte en blåkopi for fremtidige medier. Han fungerer som en direkte forløper til den moderne politiske karikaturen og tegneserien. Ved å bruke en serie bilder for å dissekere sosial atferd, la han grunnlaget for visuelle narrativer som krever lesing snarere enn bare et flyktig blikk. Hans innflytelse strekker seg fra 1700-tallets satiriske trykk og helt inn i selve fundamentet av populærkulturen.
De fysiske sporene etter William Hogarths sosiale kritikk ligger spredt mellom store institusjoner verden over. I London huser National Gallery deler av Marriage à la Mode-serien, hvor den visuelle fortellingen om sosialt forfall er bevart for ettertiden. Like i nærheten finner man Tate Britain, som innehar Satan, Sin and Death (A Scene from Milton), et verk som fremhever hans evne til å oversette komplekse litterære temaer til visuelle former. Foundling Museum har også en sterk tilstedeværelse i byen, med verk som The March of the Guards to Finchley, et stykke som fanger den kaotiske energien i det 18. århundres militærliv.
Rekkevidden av hans arbeid strekker seg langt utover Storbritannias grenser. I New York City bevarer the Frick Collection Miss Mary Edwards, et portrett som reflekterer hans ferdigheter i å fange individuelle karaktertrekk. Disse samlingene gir en mulighet til å møte de spesifikke detaljene i hans graveringer og malerier i deres opprinnelige kontekst. Besøkende kan spore hans innflytelse i måten disse institusjonene håndterer spenningen mellom finkunst og populær satire.
