Oppdatert November 2026 · rangert etter vår popularitetsscore (søk, besøk og bestillinger for hvert verk) · 6 verk av Sofie Ribbing i vår katalog
Kort fortalt
Hvis du kjenner til ett maleri av Sofie Ribbing, er det sannsynligvis Studiehode (1860), som henger i Nasjonalmuseet, Oslo. Self-portrait (1865) og Painting (1894) utgjør de tre verkene folk kjenner igjen umiddelbart. Vår katalog inneholder 6 verk av Sofie Ribbing. Nedenfor finner du de 6 mest kjente, hver med årstall, hvor de befinner seg og hva som gjør dem spesielle.
De 4 museene som innehar flest av maleriene på denne siden.
| Museum | By | Verker av Sofie Ribbing | Malerier fra denne listen |
|---|---|---|---|
 Nasjonalmuseet |
Oslo | 3 | Studiehode, Painting, Italiensk pike |
 Vasari Corridor |
Florence | 1 | Self-portrait |
 National Portrait Gallery of Sweden |
Strängnäs | 1 | Helena Roed (1843-1926), dansk, verksam i Sverige, författare, kulturskribent, g.m. professorn i estetik Carl Rupert Nyblom |
 Gothenburg Museum of Art |
Gothenburg | 1 | Boys drawing |
Sofie Ribbing sine daterte verk her strekker seg over 35 år, fra 1860 til 1894. Bla gjennom dem år for år, med de mest kjente verkene fra hvert år.
Velg et år for å se verkene fra det året.
Øverst på listen står Studiehode (1860), Nasjonalmuseet, Oslo. Rett bak følger: Self-portrait (1865) og Painting (1894).
25 år gammel. Sofie Ribbing ble født i 1835, og Studiehode er fra 1860.
Vi har 6 verk av Sofie Ribbing i vår katalog, datert fra 1860 til 1894.
Du finner de fleste av dem i Nasjonalmuseet (Oslo), Vasari Corridor (Florence) og National Portrait Gallery of Sweden (Strängnäs). Listen over museer gir en fullstendig oversikt.
Det eldste verket her er Studiehode (1860); det nyeste er Painting (1894).
Du kan se 3 av verkene på denne siden på Nasjonalmuseet, Oslo, inkludert Studiehode, Painting og Italiensk pike.
Ja. Alle malerier på denne siden er tilgjengelige som håndmalte oljereproduksjoner eller trykk, i den størrelsen som passer deg. Åpne maleriets side for å bestille.
The Södraholm estate in Adelöv parish holds the beginning of Sofie Amalia Ribbing’s story. Born in 1835 to Swedish nobility, her early years are framed by the Bråneryd estate near Jönköping. Her father, Per Arvid Ribbing, manages the local district court, while her mother, Karolina Augusta Ehrencrona, brings a lineage of high standing. This aristocratic upbringing provides more than just status; it offers an early immersion in fine painting collections that shape her developing eye.
The trajectory shifts in 1850. The Royal Swedish Academy of Fine Arts in Stockholm becomes her first formal training ground. But the borders of Sweden are too small for her ambitions. She moves toward the Düsseldorf Academy, seeking the guidance of Karl Ferdinand Sohn. This transition marks a departure from local tradition toward the influential Düsseldorf School style. Her education expands through the streets of Paris, where she works under Jean-BT-Ange Tissier, and into Brussels, studying under Louis Gallait.
Her brush finds its strength in the intimate and the domestic. She specializes in portraits and genre scenes, often capturing families within their private settings. In 1864, a specific moment of creation emerges: Ritande Gossar, or Boys Drawing. The work gains immediate recognition, eventually being acquired by the Gothenburg Art Association for a record sum. This painting later earns a place in the Europeana 280 project, representing Swedish art to a broader European audience.
Her technical development follows a path of geographic expansion. As she moves through Copenhagen, London, and Rome, her subject matter adapts to the light and people she encounters. Her portfolio includes:
The map of her life is a series of studio visits and exhibitions. She establishes herself in the Brussels Salon in 1866 and participates in the Industrial Exposition of Stockholm that same year. Her presence is felt in London’s Royal Academy during the 1870s, and she displays works in Copenhagen and Amsterdam. These are not merely travels; they are professional engagements that place her work in the hands of major institutions.
Her final chapters unfold far from her Swedish birthplace. She spends time in Rome, sharing the company of fellow artists like Agnes Börjesson. The end comes in 1894 in Christiania, now Oslo, while she is visiting Norway. Her legacy remains anchored in the permanent collections of the Uffizi Gallery, the National Gallery of Norway, and the Nationalmuseum in Stockholm.
