Tidlig liv, familie og utdanning
Mikhail Scotti ble født inn i en slekt av malere. Hans far, Ivan Karlovich Scotti, arbeidet som dekorasjonsmaler etter å ha blitt brakt til Russland fra Nord-Italia. Denne forbindelsen til hans italienske opphav formet det tidlige miljøet i hjemmet. Etter at faren gikk bort, ble Mikhail adoptert og oppfostret av historiemaleren Alexei Yegorov. Denne overgangen fra biologisk familie til en mentors omsorg definerte hans formative år.
Utdannelsen hans begynte ved den katolske skolen Saint Catherine, hvor han fikk sin grunnskolegang. Derfra ledet veien videre mot Det keiserlige kunstakademiet. Han tilbrakte tid med å følge undervisningen ved akademiet, hvor han absorberte håndverkets tekniske krav. Hans hånd viste tidlig lovende ferdigheter i studiet av form; han ble tildelt et sølvmedalje for sin evne til å tegne etter livet. Innen 1835 hadde han fullført sin formelle utdanning og ble uteksaminert med gullmedalje.
Karriere i Russland og Italia
Etter sin formelle utdanning tilbrakte han en tid på Shepelev-godset i nærheten av Ardatov. Der ble dagene fylt med å gi tegneundervisning og å male ikoner. Denne perioden med lavmælt arbeid ledet vei mot en reise sørover. Han reiste gjennom Tyskland mot Italia, ledsaget av greve Pavel Kutaisov. Han ble værende i Italia frem til 1844, hvor han i dyp konsentrasjon absorberte regionens unike lys og former.
Hans kunstneriske virke førte ham tilbake til religiøse motiver i stadig nye omgivelser. I 1844 malte han ikoner til det russisk-ortodokse kapellet ved ambassaden i Istanbul. Innen 1845 hadde han gått videre til å skape en serie ikoner for Frelserkatedralen i Nizjni Novgorod. Disse religiøse oppdragene bidro til hans økende anerkjennelse, og han ble til slutt tildelt tittelen akademiker.
Undervisning og religiøse verk
I Moskva tok Mikhail Scotti på seg rollen som lærer og inspektør ved Moskva-skolen for maleri, skulptur og arkitektur, hvor han trådte inn i stillingen som tidligere var innehatt av Fyodor Zavyalov. Han viet sin tid til å veilede en ny generasjon kunstnere, og blant dem som fikk forme sitt talent under hans kyndige hånd, finner vi navn som Konstantin Makovsky, Nikolai Nevrev, Vasily Perov og Sergei Gribkov. Gjennom å observere deres arbeid, overførte han de tekniske fundamentene fra sin egen omfattende utdannelse til de fremtidige mesterne.
Hans pensel søkte ofte mot det hellige, og i denne perioden fortsatte han å skape en rekke religiøse verk som berørte sjelen. I Saint Petersburg bidro han til utsmykningen av Forkynnelseskirken, et arbeid som ble utført under ledelse av Konstantin Thon. Hans kunstneriske virke beveget seg sømløst mellom klasserommets stille krav og de stødige, disiplinerte nødvendighetene som ligger i det kirkelige maleriet.
Reiser og de siste år
I 1857 førte hans rastløse vandring ham over landegrensene. Han tilbrakte tid i Italia, Spania og Frankrike, og beveget seg gjennom disse landskapene slik han hadde gjort i sine yngre år. Disse reisene var en naturlig del av et liv dedikert til å observere kontinentets skiftende lys og evige former.
Hans ferd i Frankrike fant sin avslutning i Paris. En plutselig og kortvarig sykdom hentet ham bort i 1861. Han ble stedt til hvile på Montmartre kirkegård, og etterlot seg arven fra et lavmælt kunstnerliv – en vandring mellom de russiske akademiene og Europas mange atelierer.
