Papirformat

Veiledning for studentkunst

Self Portrait

Navn Klasse Dato

Roderic O'Conor, Self Portrait (1923). Fri for opphavsrett. Se dette lerretet under bevegelig lys: tegningen, den sanne fargen under fernissen, det rene pigmentet

Fakta om verket

Kunstner
Roderic O'Conor artsdot.com/no/artists/roderic-o-conor_no/
Kunstnerens levetid
1860 – 1940
Malt
1923

I sammenheng med

Self Portrait — Roderic O'Conor

Når ble dette malt?

  1. 1860
  2. 1870
  3. 1880
  4. 1890
  5. 1900
  6. 1910
  7. 1920
  8. 1930
  9. 1940

Rad over: årene. Rad under: kunstnerens alder ved starten og slutten av hvert tidsrom — 0 ved fødsel, 80 ved død.

Malt da kunstneren var 63. Kunstneren ble 80 år gammel. 18 av de 19 daterte verkene av denne kunstneren i vår katalog ble laget tidligere.

Skyggelagt: livsløpet til Roderic O'Conor (1860–1940) ▲ dette verket, 1923 hvert daterte maleri, tiår for tiår

Tidlige verk: frem til 1893 Hovedvirksomhetsår: 1893–1910 Senere verk: fra 1910

Disse tre periodene deler verkene i denne katalogen inn i et første kvartal, en midtre halvdel og et siste kvartal. De utgjør ikke kunstnerens komplette produksjon: en tynn periode kan være et hull i dokumentasjonen snarere enn en rolig periode. De samme årene med kunstnerens liv lagt langs dem

Lignende verk

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: artsdot.com/no/art/similar/roderic-o-conor-self-portrait-8YDTY2-en/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Gray #75747c

    Lagret palett

    • #75747C
    • #CAC3BE
    • #403E48
    • #1F1B1D

    Disse fargene i kunstnerens komplette palett Finn andre malerier etter farge

    Navn på hovedfarge
    Gray
    Metning
    Monochromatic Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Statement Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Discordant Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Deep_shadow Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Muted Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Hvor i verden blir dette maleriet sett?

    • under 1%
    • 1–3%
    • 3–8%
    • 8–20%
    • 20% og mer
    Dette maleriet alene har for få registrerte besøkende til å kartlegge, så platen viser alle verk av Roderic O'Conor i løpet av de siste tolv månedene — 2 land totalt. Hvor disse tallene kommer fra

    De ti ledende landene

    1. 1 China 85.7%
    2. 2 Australia 14.3%

    Finn de tre mørkeste landene på kartet. Ligger museet som oppbevarer dette maleriet i noen av dem? Skriv ned én grunn til at folk langt unna kan ønske å se det.

    De 10 mest viste verkene av Roderic O'Conor

    1. 1 Field of Corn, Pont Aven, 1892 20.0%
    2. 2 Femme à la chemise 20.0%
    3. 3 Landscape, Pont Aven, 1892 13.3%
    4. 4 Flowers, 1911 13.3%
    5. 5 Seated Breton woman, 1893 6.7%
    6. 6 Reclining Nude, 1906 6.7%
    7. 7 View of Pont Aven, 1899 6.7%
    8. 8 Faience 6.7%
    9. 9 Jeune paysanne Bretonne 6.7%
    10. — Self Portrait, 1923 dette maleriet 0.0%

    Sammen utgjør disse verkene 100.0% av all oppmerksomheten som denne kunstnerens malerier har mottatt i løpet av de siste tolv månedene. Katalogen inneholder 24 verk av denne kunstneren, hvorav 9 ble sett på minst én gang. Dette maleriet har ennå ikke blitt vist i denne perioden — det avslutter listen uten en rangering. Det samme gjelder, måned for måned

    Søylene måler oppmerksomhet, ikke kvalitet. Velg verket øverst og dette: nevn én ting som kan gjøre et maleri berømt utover hvor godt det er malt.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Roderic O'Conor

    Født i Castleknock, Irland

    Roderic O’Conor: En Fargefull Reise i Kunstens Strømmer

    Roderic O’Conor, født 17. oktober 1860 i Miltown, Co. Roscommon, Irland, var en maler som navigerte kunstens skiftende strømninger på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre med en stille besluttsomhet. Hans slektstre hadde røtter i Irlands kongelige linjer, noe som antydet en iboende ærefrykt, men ikke gjennom arvede titler, men gjennom dedikert kunstnerisk innsats at O’Conor etablerte sin plass i historien. Hans far, Roderic Joseph O’Conor, en advokat og høyesterike, sørget for en stabil oppvekst og utdanning – først ved Ampleforth College i Yorkshire, hvor han viste akademisk dyktighet – som la grunnlaget for et liv fylt med intellektuell nysgjerrighet. Denne tidlige eksponeringen for streng læring ville subtilt påvirke hans kunstneriske tilnærming, selv om han omfavnet kunstens mer intuitive sfærer av form og farge. Etterfølgende studier ved Metropolitan School of Art og Royal Hibernian Academy i Dublin ga formell opplæring, men det var hans reise til Antwerpen under Charles Verlat som virkelig antente hans lidenskap og satte ham på vei mot Paris, kunstinnovasjonens sentrum.

    Paris, Pont-Aven, og Omfavnelse av Modernitet

    Året 1883 markerte et vendepunkt: O’Conors overføring til Paris. Han ankom en by fylt med nye ideer, hvor impresjonismen utfordret tradisjonell akademisk maleri. Selv om han absorberte lærdommene fra Monet, Renoir og Degas – vektleggingen av å fange flyktende øyeblikk av lys og atmosfære – var han ikke fornøyd med bare å etterligne deres stil. En dypere transformasjon ventet ham i Bretagne, spesielt ved Pont-Aven under 1890-årene. Dette kunstneriske samfunnet, et fristed for de som søkte alternativer til Paris’ konvensjoner, viste seg å være avgjørende for hans utvikling. Her knyttet han vennskap med Paul Gauguin, en møte som uomtvitelig ville endre hans kunstneriske bane. Gauguins bruk av dristige farger, flate former og symbolske bilder resonerte dypt med O’Conor, oppmuntret ham til å gå utover impresjonismens rent optiske bekymringer. Van Goghs innflytelse, også til stede i Pont-Aven-sirkelen, ytterligere drevet denne utforskningen av uttrykksfull penselstrøk og emosjonell intensitet. Han begynte å eksperimentere med teksturerte overflater og kontrasterende farger, bygget lag med maling som formidlet ikke bare hva han så, men hvordan han følte.

    Utviklingen av en Post-Impresjonistisk Visjon

    O’Conors verk er solid plassert innenfor post-impresjonismen, en bevegelse preget av hans subjektive tolkning av virkeligheten. Han var ikke interessert i å bare speile naturen; han søkte å formidle sin personlige respons til den. Hans malerier er umiddelbart gjenkjennelige for sine livlige fargepaletter – ofte med dristige røde, gule og blåtoner – og deres dynamiske penselstrøk. Tidlige verk bærer fortsatt preg av impresjonistiske teknikker, men de utvikler gradvis seg til en mer individualisert stil som inkorporerer elementer fra punktillisme og uttrykksfull markering. Opprinnelig var hans motivasjon sentrert rundt bretonsk liv – bønder, landskap og scener av landsbygda. Etter hvert som han modnet seg, skiftet fokuset mot nakne figurer, kvinnelige figurer, portretter og stilleben. Disse senere verkene avslører en økende interesse for formelle bekymringer – samspillet mellom lys og skygge, arrangementet av former og penselens uttrykspotensial. Yellow Landscape (1892), La Jeune Bretonne (1895), Mixed Flowers on Pink Cloth (ca. 1916) og Landscape, Cassis (1913) står som vitnesbyrd om denne kunstneriske utviklingen.

    Anerkjennelse og Arv

    Til tross for sine betydelige bidrag til utviklingen av post-impresjonismen, ble O’Conor stort sett ikke anerkjent i Irland og Storbritannia i løpet av sin levetid. Han utstod på Paris Salon og Salon des Indépendants, og oppnådde noe anerkjennelse innen parisisk kunstkretser, men bred gjenkjennelse unngikk ham. Det var først etter sin død 18. mars 1940 i Nueil-sur-Layon, Frankrike, at hans verk begynte å motta den oppmerksomheten det fortjente. Den posthumme salg av Landscape, Cassis for £337,250 i 2011 tjente som en dramatisk bekreftelse av hans kunstneriske verdi og vedvarende appell. I dag feires Roderic O’Conor som en pioner innen post-impresjonismen blant engelsktalende kunstnere – en bro mellom Irlands kunsttradisjoner og Europas avantgardes innovasjoner. Hans tilknytning til fremtredende figurer som Somerset Maugham, Gerald Kelly og Aleister Crowley understreker ytterligere hans involvering i det pulserende intellektuelle livet i Paris. Han var en mann som levde fullt ut innen kunstens strømmer av sin tid, og etterlot seg et verk som fortsatt fenger og inspirerer.

    Et Varig Arv

    O’Conors arv strekker seg utover hans individuelle malerier. Han demonstrerte evnen til å syntetisere mangfoldige innflytelser – impresjonisme, punktillisme, Van Goghs og Gauguins lærdommer – til en unikt personlig stil. Hans villighet til å eksperimentere med farge, tekstur og form banet vei for fremtidige generasjoner kunstnere. Selv om han kanskje ikke er like kjent som noen av sine samtidige, okkuperer Roderic O’Conor en vital posisjon i moderne kunsthistorie, og representerer en kritisk lenke mellom Irlands kunsttradisjoner og Europas revolusjonære bevegelser. Hans liv tjener som en påminnelse om at ekte kunstnerisk innovasjon ofte krever mot, uavhengighet og et ubetinget engasjement for sin egen visjon.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Self Portrait

    artsdot.com/no/art/download/roderic-o-conor-self-portrait-8YDTY2-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    O'Conor, Roderic. Self Portrait. 1923, https://artsdot.com/no/art/roderic-o-conor-self-portrait-8YDTY2-en/
    APA
    O'Conor, Roderic (1923). Self Portrait [Painting]. https://artsdot.com/no/art/roderic-o-conor-self-portrait-8YDTY2-en/
    Chicago
    Roderic O'Conor. Self Portrait. 1923. https://artsdot.com/no/art/roderic-o-conor-self-portrait-8YDTY2-en/
    Harvard
    O'Conor, Roderic (1923) Self Portrait. Available at: https://artsdot.com/no/art/roderic-o-conor-self-portrait-8YDTY2-en/

    Se nærmere etter

    Self Portrait — Roderic O'Conor

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: portraits. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Mixed flowers on pink cloth (1916), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Roderic O'Conor var omtrent 63 da dette ble laget. Hva i verket bærer preg av å være skapt av en kunstner i den fasen?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Spørsmål og svar

    Hvordan kan jeg få kjøpt et trykk av "Self Portrait" av Roderic O'Conor?

    Et trykk av "Self Portrait" av Roderic O'Conor kan bestilles direkte på siden for Kunsttrykk i høy kvalitet: et kunsttrykk på bomullslerret eller arkivbestandig lerretspapir.

    Hva forestiller "Self Portrait" av Roderic O'Conor?

    Motivene i "Self Portrait" er portraits.

    Er det mulig å laste ned "Self Portrait"?

    Bildet av "Self Portrait" av Roderic O'Conor kan lastes ned fra verkets Last ned-side: nedlasting av et digitalt bilde i høy oppløsning.