Papir

Veiledning for studentkunst

Self Portrait 1

Navn Klasse Dato

Paul Cézanne, Self Portrait 1. Fritatt for opphavsrett. Se dette lerretet i bevegelig lys: tegningen, den sanne fargen under fernissen, det rene pigmentet

Fakta om verket

Kunstner
Paul Cézanne artsdot.com/no/artists/paul-cezanne_no/
Kunstnerens levetid
1839 – 1906
Bevegelse
Post-Impressionism Artists who kept the bright colour of Impressionism but pushed shape and feeling further than the eye really sees.
Artistic style
Analytical Cubism
Influences
Japanese prints
Notable elements or techniques
Geometric simplification
Subject or theme
Self-representation

I sammenheng med

Self Portrait 1 — Paul Cézanne

Når kan dette ha blitt malt?

  1. 1830
  2. 1840
  3. 1850
  4. 1860
  5. 1870
  6. 1880
  7. 1890
  8. 1900

Rad over: årene. Rad under: kunstnerens alder ved starten og slutten av hvert tidsrom — 0 ved fødsel, 67 ved død.

Skyggelagt: livsløpet til Paul Cézanne (1839–1906) hvert daterte maleri, tiår for tiår

Tidlige verk: frem til 1875 Hovedvirksomhetsår: 1875–1894 Senere verk: fra 1894

Disse tre periodene deler verkene i denne katalogen inn i et første kvartal, en midtre halvdel og et siste kvartal. De utgjør ikke kunstnerens komplette produksjon: en tynn periode kan skyldes hull i dokumentasjonen snarere enn en rolig periode. De samme årene som utgjør kunstnerens liv er vevd inn i dem

Dette opptaket har ikke et nøyaktig årstall registrert — basert på kunstnerens levetid og verkets stil, hvilket tiår vil du gjette på?

Sammenlign med

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: artsdot.com/no/art/similar/paul-cezanne-self-portrait-1-8EWP2R-en/

Farger

Målt ut fra bilde

    Dominerende farge

    Driftwood #b2916f

    Katalogisert palett

    • #B2916F
    • #151113
    • #39342C
    • #746144

    Disse fargene i kunstnerens komplette palett Finn andre malerier etter farge

    Fargepalett
    Earthy Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Hovedfarge
    Driftwood
    Intensitet
    Monochromatic Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Gentle Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Discordant Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Deep_shadow Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Muted Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Hvor i verden kan dette maleriet sees?

    • lavere enn 1%
    • 1–3%
    • 3–8%
    • 8–20%
    • 20% og mer
    Dette maleriet alene har for få registrerte besøkende til å kunne kartlegges, så oversikten viser alle verk av Paul Cézanne i løpet av de siste tolv månedene — totalt 81 land. Kilde for disse tallene

    De ti ledende landene

    1. 1 China 47.8%186800 besøk
    2. 2 United States of America 9.7%37700 besøk
    3. 3 Hong Kong 8.1%31700 besøk
    4. 4 Singapore 7.4%29000 besøk
    5. 5 France 5.5%21300 besøk
    6. 6 Italy 3.0%11700 besøk
    7. 7 Spain 2.7%10400 besøk
    8. 8 Brazil 1.6%6200 besøk
    9. 9 Germany 1.5%5800 besøk
    10. 10 Romania 1.3%5000 besøk
    11. · 71 andre land 11.4%45000 besøk

    Finn de tre mørkeste landene på kartet. Ligger museet som huser dette maleriet i noen av dem? Skriv ned én grunn til at folk langt unna kan ønske å se det.

    De 20 mest viste verkene av Paul Cézanne

    1. 1 Kortspillerne, 1893 3.0%14700 besøk
    2. 2 Store Bænkere (Philadelphia), 1905 2.2%10600 besøk
    3. 3 De spillerne, 1892 1.7%8300 besøk
    4. 4 Korgen med æbler, 1895 1.6%8100 besøk
    5. 5 Mont Sainte-Victoire (Courtauld), 1887 1.5%7300 besøk
    6. 6 Havnen fra L'Estaque, 1886 1.3%6200 besøk
    7. 7 Cardplayers, 1893 1.2%5800 besøk
    8. 8 Gardin, Jug og Frukt, 1894 0.9%4200 besøk
    9. 9 Lac d'Annecy, 1896 0.8%3800 besøk
    10. 10 Stilleben med epler, ca. 1890, Eremitasjen 0.7%3400 besøk
    11. 11 Landskap med bro – Mont Sainte-Victoire, 1885 0.7%3400 besøk
    12. 12 Château Noir, 1904 0.7%3200 besøk
    13. 13 Utsikt over L'Estaque og Château d'If, 1885 0.7%3200 besøk
    14. 14 Mont Sainte-Victoire, 1892 0.7%3200 besøk
    15. 15 Kjøkkenbordet, 1888 0.7%3200 besøk
    16. 16 Fjell i Provence, 1890 0.6%3000 besøk
    17. 17 De Store Baderne, 1900 0.6%2900 besøk
    18. 18 Huset til Père Lacroix i Auvers, 1873 0.5%2700 besøk
    19. 19 Mont Sainte-Victoire sett fra Bibemus steinbrudd, 1897 0.5%2500 besøk
    20. 726 Self Portrait 1 dette maleriet 0.0%100 besøk

    Sammen utgjør disse verkene 20.6% av all oppmerksomheten som denne kunstnerens malerier har mottatt i løpet av de siste tolv månedene. Katalogen inneholder 998 verk av denne kunstneren, hvorav 781 ble sett på minst én gang. Dette maleriet rangerer som nummer 726, med 0.0% av denne oppmerksomheten (100 besøk). Det samme gjelder, måned for måned

    Søylene måler oppmerksomhet, ikke kvalitet. Velg verket øverst og dette: nevn én ting som kan gjøre et maleri berømt, utover hvor godt det er malt.

    Om dette kunstverket

    Self Portrait 1 — Paul Cézanne

    A Vision of Geometric Harmony: Exploring Cézanne’s “Self Portrait 1”

    Paul Cézanne's "Self Portrait 1," painted circa 1867-1868, stands as a pivotal work in the transition from Impressionism to Cubism—a testament to Cézanne’s unwavering pursuit of artistic innovation and his profound influence on subsequent generations of artists. Initially dismissed by critics who favored the fleeting beauty of Impressionistic landscapes, Cézanne persevered, driven by an internal conviction that art should strive for a more enduring representation of reality than mere optical sensation. This conviction manifested itself in a radical reworking of traditional portraiture, prioritizing structure and form over meticulous detail—a stylistic shift that would irrevocably reshape the visual language of modern art.

    Subject Matter: The painting depicts Cézanne himself seated before a boat, gazing directly at the viewer with an expression of quiet contemplation. His gaze is unwavering, conveying both vulnerability and intellectual curiosity – qualities that resonate deeply within the viewer’s experience.

    Style & Technique: Cézanne's approach defies easy categorization. While undeniably rooted in Impressionistic observation—evident in the subtle gradations of color—the composition abandons Impressionism’s emphasis on atmospheric haze for a deliberate simplification of form. Geometric shapes dominate the canvas, particularly cubes and cylinders, which are rendered with painstaking accuracy despite their apparent solidity. Cézanne employs thick impasto brushstrokes, layering pigment onto the surface to create palpable texture and emphasizing volume.

    Historical Context & Artistic Influences

    Cézanne’s artistic trajectory unfolded against a backdrop of burgeoning intellectual ferment in Paris during the Belle Époque. The Impressionists had championed a revolutionary aesthetic, rejecting academic conventions and prioritizing subjective perception. However, Cézanne recognized that Impressionism's limitations lay in its inability to capture the essence of objects—their underlying structure and permanence. He drew inspiration from Japanese prints (ukiyo-e), which favored flattened perspectives and stylized representations of nature – techniques that challenged Western artistic traditions. Furthermore, Cézanne’s explorations into geology and mathematics informed his compositional decisions, reflecting a broader interest in scientific observation and geometric principles.

    Symbolism & Emotional Resonance

    Beyond its formal innovations, “Self Portrait 1” possesses a subtle symbolic depth. The boat serves as a visual anchor, grounding Cézanne’s figure within the natural world—a deliberate gesture that underscores his belief in art's capacity to convey deeper truths about human existence. The inclusion of two additional boats in the background adds to the painting’s contemplative mood, suggesting an awareness of the passage of time and the interconnectedness of all things. Cézanne’s gaze directs attention inward, inviting viewers to contemplate their own perceptions and experiences—a gesture that speaks to the enduring power of portraiture as a vehicle for psychological exploration.

    Legacy & Enduring Appeal

    “Self Portrait 1” is more than just a depiction of Cézanne’s physical appearance; it embodies his artistic vision—a vision that anticipated the radical transformations occurring in European art at the turn of the century. Its influence can be traced throughout Cubism and beyond, shaping the aesthetic sensibilities of artists like Picasso and Braque. Today, reproductions of this iconic artwork continue to captivate audiences worldwide, offering a glimpse into Cézanne’s groundbreaking approach to painting and reminding us that true artistic achievement lies in transcending mere imitation—in forging a path toward a new understanding of visual representation.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Paul Cézanne

    Født i Aix-en-Provence, Frankrike

    Paul Cézannes tidlige liv

    Da Paul Cézanne ble født den 19. januar 1839 i Rue de l'Opéra 28 i Aix-en-Provence, trådte han inn i en verden preget av etablerte sosiale strukturer. Hans far, Louis-Auguste Cézanne, var en mann med betydelig lokal status etter å ha medgründer bankfirmaet Banque Cézanne et Cabassol. Denne økonomiske stabiliteten utgjorde en trygg ramme rundt familien, som besto av Paul og hans to yngre søstre, Marie og Rose. Stillheten i et provinsielt oppvekstmiljø sto i skarp kontrast til den rastløse, kreative drivkraften som etter hvert skulle komme til å definere hele hans liv.

    Hans formelle utdannelse startet ved Saint Joseph-skolen i Aix da han var ti år gammel. Han gikk senere på Collège Bourbon, og fulgte de strukturerte akademiske stiene som ble forventet av en ung mann av hans sosiale stand. Innen 1859 førte vekten av familiens forventninger til at han meldte seg inn ved det juridiske fakultetet ved universitetet i Aix-en-Provence. Han tilbrakte to år på forsøket med å mestre rettsvitenskap, men de juridiske tekstene ga ham lite gjenklang. I 1860 tok han det avgjørende valget om å forlate jusstudiene for å rette alt sitt fokus mot malerkunsten.

    Kunstnerisk opplæring og de tidlige år

    Veien mot et distinkt visuelt språk begynte i klasserommene i Aix-en-Provence. Mens farens ambisjoner rettet seg mot loven, fant den unge kunstneren fotfeste under veiledning av Joseph Gibert ved den frie kommunale tegneskolen. Dette var en periode preget av disiplinert observasjon. Innen 1859 var hans tekniske ferdigheter tydelige, da han vant andreprisen i skolens kurs i figurstudier. Denne formelle grunnmuren fortsatte ved École de dessin d'Aix-en-Provence, som ligger i Musée Granet, hvor han foredlet sin evne til å oversette tredimensjonale former til en todimensjonal flate.

    Flyttingen til Paris i 1862 markerte en periode preget av både motgang og avgjørende eksponering. Avvisningen fra École des Beaux-Arts var et tilbakeslag, men det førte ham til Académie Suisse, hvor han kunne fortsette sin utvikling borte fra akademiets rigide begrensninger. I disse formative årene fant han arbeid som kopist ved Louvre. Denne stillingen ga ham muligheten til å studere de gamle mestrene på nært hold, og han absorberte tyngden og strukturen i de klassiske komposisjonene som senere skulle forme hans egen tilnærming til den naturlige verden.

    Teknikk og kunstnerisk stil

    De tidlige årene av hans virke var preget av et tungt, ekspressivt penselstrøk og en forkjærlighet for mørke fargepaletter. I denne perioden lente arbeidene hans seg mot romantikkens dramatiske sensibiliteter og landskapstradisjonene fra Barbizonskolen. Han beveget seg gjennom disse mørkere, mer emosjonelle fasene før han fant en mer disiplinert og analytisk måte å se verden på. Han søkte å avdekke den permanente strukturen som ligger skjult i naturen, ved å se forbi lysets flyktige effekter for å finne eksistensens underliggende geometri. For ham var et fjell eller et stykke frukt sammensatt av fundamentale former: kjeglen, sfæren og sylinderen.

    Denne søken etter struktur ledet frem til en svært spesifikk og konstruktiv metode. Han forlot den tradisjonelle bruken av lys og skygge for å definere volum, og valgte i stedet fargemodulasjon. Ved å legge lag på lag med små, repetitive penselstrøk, bygde han opp fargeplan som dannet komplekse og taktile felt. Denne teknikken gjorde det mulig for ham å etablere en følelse av masse og tyngde utelukkende gjennom fargetone. Han beveget seg også bort fra begrensningene i det klassiske, sentralperspektivet. I hans komposisjoner opprettholder objektene ofte en uavhengig tilstedeværelse i rommet, noe som gjør at flere synsvinkler kan eksistere samtidig på ett og samme plan.

    Still Life with Apples and a Pot of Primroses

    The Card Players

    Man with Pipe

    Mont Sainte-Victoire-serien

    Den kalksteinsaktige tilstedeværelsen til Mont Sainte-Victoire ble en konstant i kunstnerens liv, et tilbakevendende motiv som forankret hans stadig utviklende visjon. Han vendte tilbake til dette provencalske landemerket gjennom hele sin karriere, og produserte omtrent åtti ulike malerier og akvareller av fjellet. Det var en søken etter struktur, en måte å oversette den røffe, gråhvite massen til et språk av farge og geometri. Han observerte ikke bare fjelltoppen; han søkte å forstå dens indre orden.

    Hans perspektiv skiftet etter hvert som han beveget seg gjennom landskapet, hvor han benyttet tre primære utkikkspunkter for å fange fjellets skiftende karakter. Han arbeidet fra høydene ved Bellevue, fra dypet av Bibemus-bruddet og fra høyden Les Lauves. Disse varierte posisjonene gjorde det mulig for ham å utforske hvordan lys og atmosfære endret fjellets oppfattede tyngde og volum. Gjennom disse ulike vinklene ble fjellet et fartøy for hans eksperimenter med romlige relasjoner og konstruksjonen av form.

    Mont Sainte-Victoire sett fra Bibemus-bruddet

    Mont Sainte-Victoire sett fra Les Lauves

    Hovedverk og mesterstykker

    De tidlige årene av hans karriere var preget av en opphengethet ved dramatiske og ofte voldelige temaer. Mellom 1867 og 1870 skapte han The Murder, et verk karakterisert av et turbulent vann og en marerittaktig atmosfære. Denne perioden med utforskning av emosjonell og fysisk intensitet sto i skarp kontrast til den strukturelle klarheten som skulle definere hans senere år. Etter hvert som fokuset hans skiftet mot formens varighet, ble motivene hans mer forankret i det daglige livets stillhet og i den naturlige verdens geometri.

    Da 1890-tallet nærmet seg, hadde penselstrøkene hans blitt et verktøy for å bygge opp volum gjennom farge. I 1893 malte han The Card Players, en komposisjon som understreket tyngden og tilstedeværelsen til motivene. Denne analytiske tilnærmingen fortsatte inn i hans siste periode på begynnelsen av 1890-tallet med Man Smoking a Pipe. I denne tiden vendte han også oppmerksomheten mot det hjemlige, slik som i Still Life with Apples and a Pot of Primroses fra rundt 1890, hvor han brukte farge for å definere form uten tradisjonell skyggelegging. Hans sene verk søkte ofte en følelse av stabilitet, slik som i Château Noir, som han fullførte i 1903-04.

    Hans siste år var preget av en vedvarende innsats for å forene menneskefiguren med landskapet. The Bathers, som først ble stilt ut i 1906, står igjen som et betydelig eksempel på denne streben. Verket, som han arbeidet med i syv år, forble uferdig på det tidspunktet han gikk bort. Det reflekterer et bevisst brudd med det flyktige inntrykket, og søker i stedet en tett og rytmisk arrangement av former.

    Sirkler og kunstneriske forbindelser

    Det sosiale landskapet i Paul Cézannes ungdom var forankret i en trio av uadskillelige venner: Émile Zola, Louis Marguery og Baptistin Baille. Sammen navigerte de i sin tids intellektuelle strømninger, der de debatterte kunst og litteratur i de felles rommene fra oppveksten. Selv om hans tidlige år var preget av en viss isolasjon fra det etablerte miljøet, krysset hans kunstneriske vei til slutt de mest betydningsfulle skiftene i fransk malerkunst. Han fant en livsviktig mentor i impresjonisten Camille Pissarro, hvis innflytelse bidro til å lede hans overgang fra ungdommens mørke og tunge paletter mot en mer strukturert utforskning av lys og farge.

    Hans forhold til den bredere kunstverdenen var ofte en langsom og vanskelig prosess med anerkjennelse. I mange år arbeidet han i relativ glemsel, en periode som så ham vandre side om side med samtidige som Paul Gauguin og Vincent van Gogh. Det var først i 1895 at kunsthandleren Ambroise Vollard organiserte hans første separatutstilling i Paris, et øyeblikk som endelig brakte hans rigorøse, analytiske tilnærming ut til et bredere publikum. Denne anerkjennelsen kom sent i et liv definert av en sta, ensom hengivenhet til den underliggende geometrien i den naturlige verden.

    Arv og varig innflytelse

    Skiftet Cézanne initierte, beveget kunsten bort fra etterligning av virkeligheten og mot en konstruksjon av den visuelle opplevelsen basert på persepsjon og struktur. Ved å legge vekt på geometrisk form, la han det essensielle fundamentet for kubismen. Hans analytiske tilnærming til naturen gjorde det mulig for senere kunstnere å dekonstruere det tradisjonelle motivet. Pablo Picasso og Georges Braque trakk tungt på denne metoden, og fant i hans arbeid en måte å organisere rommet på gjennom volum snarere enn bare lys.

    Hans innflytelse strakte seg også inn i fargenes rike. Bruken av dristige, ikke-naturalistiske farger satte et dypt avtrykk hos fauvistene, inkludert Henri Matisse. Både Picasso og Matisse anerkjente tyngden av hans bidrag, der sistnevnte berømt omtalte ham som faren til oss alle. Han malte ikke bare verden; han rekonstruerte den gjennom en streng, strukturell linse som endret hvordan påfølgende generasjoner oppfattet forholdet mellom objekt og rom.

    Hvor du kan se hans verk i dag

    Den fysiske tilstedeværelsen av hans visjon er i dag spredt over flere store institusjoner, noe som gir betrakteren muligheten til å spore hans utvikling – fra de mørke, ekspressive penselstrøkene i ungdomstiden til den strukturerte klarheten i hans senere år. I New York rommer Metropolitan Museum of Art en betydelig samling på 21 verk, som gir et omfattende innblikk i hans kunstneriske modning. Like i nærheten finner man Museum of Modern Art i New York City, som inneholder 6 verk, deriblant hans maleri fra 1904, Chateau Noir. Disse samlingene tilbyr en unik mulighet til å observere hvordan han beveget seg bort fra samtidens flyktige lys mot en mer permanent, geometrisk forståelse av den naturlige verden.

    I Europa holder Musée d'Orsay i Paris 19 av hans malerier, noe som gir en dyp forbindelse til den franske tradisjonen han både omfavnet og transformerte. Londons Courtauld Gallery besitter 9 verk, mens National Gallery of Art i Washington har 11. Disse institusjonene huser ulike faser av hans karriere, fra hans tidlige studier av lys og skygge til hans siste, intense utforskning av form. Å oppleve hans kunst i disse rammene er å være vitne til den bevisste, rytmiske lagvisingen av farge som definerte hans tilnærming til både landskap og stilleben.

    The Card Players, 1893

    The Large Bathers, 1900

    Mont Sainte-Victoire Seen from Les Lauves, 1904

    Les mer her

    Se mer på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Self Portrait 1

    artsdot.com/no/art/download/paul-cezanne-self-portrait-1-8EWP2R-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Cézanne, Paul. Self Portrait 1. n.d., https://artsdot.com/no/art/paul-cezanne-self-portrait-1-8EWP2R-en/
    APA
    Cézanne, Paul (n.d.). Self Portrait 1 [Painting]. https://artsdot.com/no/art/paul-cezanne-self-portrait-1-8EWP2R-en/
    Chicago
    Paul Cézanne. Self Portrait 1. n.d. https://artsdot.com/no/art/paul-cezanne-self-portrait-1-8EWP2R-en/
    Harvard
    Cézanne, Paul (n.d.) Self Portrait 1. Available at: https://artsdot.com/no/art/paul-cezanne-self-portrait-1-8EWP2R-en/

    Se nærmere på

    Self Portrait 1 — Paul Cézanne

    Se nærmere etter

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: self-portrait, landscape, boats. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Kortspillerne (1893), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Post-Impressionism: Artists who kept the bright colour of Impressionism but pushed shape and feeling further than the eye really sees. Hvor kan du se dette i dette verket?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Spørsmål og svar

    Er "Self Portrait 1" av Paul Cézanne blant de ettertraktede verkene innen Post-Impressionism?

    "Self Portrait 1" er registrert som Iconic blant Post-Impressionism-verkene i katalogen.

    Hva er anbefalt bruk av et trykk av "Self Portrait 1"?

    En reproduksjon av "Self Portrait 1" av Paul Cézanne anbefales til Accent. Dette forslaget er basert på verkets motiv, stemning og fargebruk.

    Hvilket motiv og hvilken atmosfære forener "Self Portrait 1" av Paul Cézanne?

    "Self Portrait 1" av Paul Cézanne kombinerer self-portrait, landscape, boats, geometric forms, french painting, artist observation, color palette med en Elegant atmosfære.