Papir

Veiledning for studentkunst

Philosophy (final state)

Navn Klasse Dato

Gustav Klimt, Philosophy (final state) (1907). Felleseie.

Fakta om verket

Kunstner
Gustav Klimt artsdot.com/no/artists/gustav-klimt_no/
Kunstnerens datoer
1862 – 1918
Malt
1907
Medium
Acrylic On Canvas
Opprinnelig størrelse
430 x 300 cm
Bevegelse
Art Nouveau Flowing, plant-like curves running through everything from paintings to lamps and doorways.
Artistic style
Art Nouveau
Influences
Symbolist Art
Notable elements or techniques
Asymmetrical composition; Gold leaf application
Subject or theme
Philosophy; Human life cycle

I sammenheng

Philosophy (final state) — Gustav Klimt

Hvor stor er den?

Originalen måler 430 × 300 cm (høyde × bredde), vist her ved siden av en voksen person med gjennomsnittlig høyde. Den er for stor til å vises i riktig skala på denne siden.

Når ble dette malt?

  1. 1860
  2. 1870
  3. 1880
  4. 1890
  5. 1900
  6. 1910

Skyggelagt: livsløpet til Gustav Klimt (1862–1918) ▲ dette verket, 1907

Sammenlign med

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: artsdot.com/no/art/similar/gustav-klimt-philosophy-final-state-8XY64M-en/

Farger

Målt ut fra bildet

    Hovedfarge

    Rosy Brown #c7b3a0

    Katalogisert palett

    • #C7B3A0
    • #2F1E1E
    • #705649
    • #987C6A
    Palett
    Earthy Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Hovedfargenavn
    Rosy Brown
    Intensitet
    Balanced Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Balanced Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Strong Color Unity Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Balanced Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Subtle Color Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    Philosophy (final state) — Gustav Klimt

    Gustav Klimt’s Philosophy (Final State): A Symphony of Symbolism and Controversy

    Gustav Klimt's *Philosophy*, a painting that embodies the essence of symbolism and controversy, stands as a defiant emblem of Art Nouveau’s rebellious spirit. Created between 1899 and 1907 for the University of Vienna’s Great Hall ceiling project—a commission fraught with expectation and critique—this monumental artwork transcends mere visual representation to grapple with profound philosophical questions about existence itself.

    The Visionary Composition: Klimt eschewed academic conventions, opting instead for an asymmetrical arrangement that immediately captivated and unsettled viewers. The left side depicts a procession of nude figures representing humanity’s lifecycle—from infancy to old age—a deliberate challenge to idealized depictions of the human form prevalent in his time. Conversely, the right hemisphere is dominated by a vast expanse of sky punctuated by a colossal sphinx, symbolizing mystery and the unknowable dimensions of reality.

    Art Nouveau Technique: Klimt’s masterful execution showcases the hallmarks of Art Nouveau—a style characterized by flowing lines, organic forms, and opulent ornamentation. He employed tempera on canvas, meticulously layering gold leaf onto textured surfaces to create a shimmering visual experience that mirrored the richness of Byzantine mosaics. This technique wasn't merely decorative; it served as a conduit for conveying spiritual depth and elevating the artwork beyond the mundane.

    Symbolic Resonance: The painting’s core thematic concern revolves around philosophy—understood not as rational inquiry but as an embrace of paradox and contemplation. At its heart lies a woman figure, partially veiled in darkness, representing wisdom and knowledge. Klimt deliberately obscured her face, fostering an aura of enigma and prompting viewers to confront the complexities inherent in seeking understanding.

    Historical Context & Criticism: The initial reception of *Philosophy* was overwhelmingly negative within Austria’s artistic circles. Critics denounced it as sexually provocative and deemed unsuitable for academic spaces—a judgment fueled by anxieties surrounding societal morality. Despite this vehement opposition, Klimt secured international acclaim thanks to a prestigious award at the Paris World Exhibition in 1900.

    Legacy & Preservation: Tragically, *Philosophy* perished during the devastation of World War II, leaving only preparatory sketches and photographic documentation as tangible reminders of its grandeur. Nevertheless, it remains an enduring testament to Klimt’s artistic courage—a beacon of Symbolist innovation that continues to inspire admiration for its beauty and intellectual ambition. Today, reproductions of Philosophy can be found in prominent museums like Museo d’Arte Moderna Ca’ Pesaro and Schloss Immendorf, allowing audiences worldwide to experience the transformative power of Klimt's vision.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Gustav Klimt

    Født i Baumgarten, Østerrike

    Gustav Klimt: En gyllen epokes mester

    Gustav Klimt, født 14. juli 1862 i Baumgarten nær Wien, representerer en av de mest ikoniske skikkelsene innenfor kunsthistorien. Hans navn er synonymt med Jugendstilen og Wiener Secession, men hans kunstneriske reise var langt mer kompleks enn bare dekorative mønstre og forgylling. Klimts liv var preget av både artistisk briljans og personlige utfordringer, noe som gjenspeiles i hans verk som utforsker temaer som kjærlighet, død, seksualitet og den menneskelige psyke med en sjelden intensitet. Familien Klimt levde under beskjedne kår; faren, Ernst Klimt, var gullgraver, et håndverk som skulle komme til å forme Gustavs estetiske sans på subtile, men dyptgripende måter – fascinasjonen for bladgull, den omhyggelige detaljrikdommen og selve overdådigheten. Familien flyttet ofte rundt i Wien, en oppvekst som kanskje bidro til Klimts skarpe observasjonsevne og følsomhet overfor menneskelige erfaringer. Allerede som barn viste han et bemerkelsesverdig tegnetalent, pleiet av faren og en medfødt begavelse som raskt ble åpenbar. I 1876 begynte han på Kunstgewerbeschule Wien (Skolen for anvendt kunst), hvor han fikk formell opplæring i arkitekturmaleri under Ferdinand Laufberger. Dette ga ham et solid teknisk fundament, men eksponerte ham også for de rådende akademiske stilene – stiler Klimt senere skulle utfordre og overskride. Det var her han inngikk et viktig kunstnerisk partnerskap med broren Ernst og Franz von Matsch, et samarbeid som sikret tidlige oppdrag for dekorative veggmalerier og tak, og la grunnlaget for hans fremtidige suksess.

    Opprør mot konvensjonene: Wiener Secession

    På 1890-tallet ble Klimt stadig mer desillusjonert over det konservative kunstmiljøet i Wien. Han lengtet etter større kreativ frihet, et rom hvor innovasjon kunne blomstre uten tradisjonens begrensninger. Denne lengselen kulminerte i dannelsen av Wiener Secession i 1897, et vendepunkt i østerriksk kunsthistorie. Klimt ble valgt til foreningens første president og ble frontfiguren for en bevegelse som søkte å bryte med de rigide akademiske normene og omfavne nye kunstneriske strømninger som feide over Europa – Jugendstilen, symbolismen og japansk kunst. Secessions eget utstillingsbygg, designet av Joseph Maria Olbrich, ble et symbol på dette opprøret, et tempel dedikert til moderne kunst. Klimts arbeid var sentralt i Secessions ethos, legemliggjorde forkastelsen av konvensjonell estetikk og omfavnelsen av dekorative elementer, dristige farger og symbolsk billedbruk. Hans malerier begynte å utforske temaer som kjærlighet, død og seksualitet med en utenkelig åpenhet, utfordret samfunnsnormer og provoserte både beundring og harme. Han ønsket å skape en total kunst, hvor alle kunstarter – maleri, arkitektur, design – samarbeidet for å danne et harmonisk helhetsinntrykk.

    Den gyldne perioden: En ny visuell språkdrakt

    Rundt år 1900 gikk Klimt inn i det som nå er kjent som hans “gyldne periode”, en tid preget av den overdådige bruken av bladgull, inspirert av bysantinske mosaikker og middelalderske illuminerte manuskripter. Denne teknikken forvandlet maleriene hans til skimrende, overjordiske visjoner, fylt med en følelse av åndelig dybde og sensuell lokking. Kysset (1907-1908), kanskje hans mest ikoniske verk, er et fremragende eksempel på denne stilen – et par låst i en omfavnelse, omsluttet av en gyllen aura, kroppene deres utsmykket med intrikate mønstre. I denne perioden produserte Klimt også en rekke fantastiske portretter, inkludert *Portrett av Adele Bloch-Bauer I* (1907), som viste hans evne til å fange ikke bare fysisk likhet, men også den psykologiske kompleksiteten hos sine modeller. Han visket stadig ut grensene mellom maleri og ornamentikk, integrerte dekorative elementer i komposisjonene sine for å skape en harmonisk fusjon av form og innhold. Påvirkningen fra japansk kunst – Japonismen – var særlig tydelig i hans flate perspektiv, vektlegging av linjer og bruk av dekorative mønstre. Klimt brukte gull ikke bare som et visuelt element, men også som en måte å formidle en følelse av det sublime, det hellige og det uoppnåelige.

    Kontroverser, inspirasjoner og varig arv

    Klimts karriere var ikke uten kontroverser. I 1900 mottok han et prestisjefylt oppdrag om å male takmalerier for den store hallen i Universitetet i Wien, som skulle representere Filosofi, Jurisprudence og Teologi. Imidlertid ble disse verkene – spesielt Filosofi – ansett for å være provoserende og til og med pornografiske av konservative kritikere, noe som førte til offentlig opprør og til slutt fikk Klimt til å avslå ytterligere offentlige oppdrag. Denne hendelsen markerte et vendepunkt i hans karriere, presset ham mot mer privat patronage og ga ham større kunstnerisk frihet. Gjennom hele livet var Klimt påvirket av en rekke forskjellige artister og stiler – fra Hans Makarts historiemalerier til den dekorative kunsten i Bysants og Japan. Han hentet også inspirasjon fra symbolismen, utforsket temaer som mytologi, allegori og det underbevisste. Gustav Klimt fortsatte å male flittig frem til sin død 6. februar 1918, av et slag under spanskesykeepidemien. Hans senere verk utforsket mer abstrakte former og landskap, noe som demonstrerte en kontinuerlig kunstnerisk utvikling. Han er nå anerkjent som en av de viktigste figurene i østerriksk kunsthistorie, en ledende eksponent for Wiener Secession, og et varig symbol på Jugendstilens eleganse. Hans malerier oppnår høye priser på auksjoner, og hans innflytelse fortsetter å resonere i samtidskunsten og designet. Klimts arbeid utfordrer oss til å se skjønnhet i det uventede, å omfavne sensualitet og å utforske de dypeste lagene av den menneskelige erfaringen.

    Les mer her

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Philosophy (final state)

    artsdot.com/no/art/download/gustav-klimt-philosophy-final-state-8XY64M-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Klimt, Gustav. Philosophy (final state). 1907, https://artsdot.com/no/art/gustav-klimt-philosophy-final-state-8XY64M-en/
    APA
    Klimt, Gustav (1907). Philosophy (final state) [Painting]. https://artsdot.com/no/art/gustav-klimt-philosophy-final-state-8XY64M-en/
    Chicago
    Gustav Klimt. Philosophy (final state). 1907. https://artsdot.com/no/art/gustav-klimt-philosophy-final-state-8XY64M-en/
    Harvard
    Klimt, Gustav (1907) Philosophy (final state). Available at: https://artsdot.com/no/art/gustav-klimt-philosophy-final-state-8XY64M-en/

    Se nøye etter

    Philosophy (final state) — Gustav Klimt

    Se nærmere etter

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: symbolism, allegory, humanity. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Kyss, tidligere i denne guiden. Nevn to ting den har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Art Nouveau: Flowing, plant-like curves running through everything from paintings to lamps and doorways. Hvor kan du se dette i dette verket?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk fakta fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    Philosophy (final state) — Gustav Klimt

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. What was the primary theme explored in Gustav Klimt’s ‘Philosophy’?

      • A The depiction of classical mythology.
      • B A celebration of scientific discovery.
      • C An allegory for the pursuit of knowledge and understanding.
    2. 2. Why was Klimt's 'Philosophy' initially met with criticism from the Austrian art community?

      • A Its use of traditional artistic techniques offended conservative sensibilities.
      • B Critics deemed it too intellectually stimulating and inaccessible.
    3. 3. At what exhibition did Klimt’s ‘Philosophy’ gain international recognition?

      • A The Impressionist Exhibition in Paris.
      • B The Renaissance Revival Fair in London.
      • C The Paris World Exposition.
    4. 4. What artistic style is prominently featured in Klimt's ‘Philosophy’?

      • A Realism.
      • B Cubism.
      • C Art Nouveau (Modern).
    5. 5. The painting’s composition includes a prominent sphinx symbolizing what concept?

      • A Divine intervention.
      • B Mathematical precision.
      • C The enigma and mystery of existence.

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny utskrevet side, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1C · 2B · 3C · 4C · 5C