Papir

Veiledning for studentkunst

Self-Portrait

Navn Klasse Dato

Egon Schiele, Self-Portrait (1911), Wien Museum. Felleseie.

Fakta om verket

Kunstner
Egon Schiele artsdot.com/no/artists/egon-schiele_no/
Kunstnerens datoer
1890 – 1918
Malt
1911
Medium
Acrylic On Canvas
Opprinnelig størrelse
5 x 34 cm
Bevegelse
Expressionist Anxiety
Utstilles ved
Wien Museum artsdot.com/no/museums/wien-museum-vienna_no/
Artistic style
Psychological realism
Influences
Symbolism, Vienna Secession
Notable elements or techniques
Bold brushstrokes, expressive shading
Subject or theme
Self-representation

I sammenheng

Self-Portrait — Egon Schiele

Hvor stor er den?

Originalen måler 5 × 34 cm (høyde × bredde), vist her ved siden av en voksen person med gjennomsnittlig høyde.

Når ble dette malt?

  1. 1890
  2. 1900
  3. 1910

Skyggelagt: livsløpet til Egon Schiele (1890–1918) ▲ dette verket, 1911

Sammenlign med

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: artsdot.com/no/art/similar/egon-schiele-self-portrait-D4PJ8D-en/

Farger

Målt ut fra bildet

    Hovedfarge

    Rosy Brown #b1ab84

    Katalogisert palett

    • #B1AB84
    • #7D643E
    • #26221F
    • #D4D1BA
    Palett
    Neutrals Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Hovedfargenavn
    Rosy Brown
    Intensitet
    Balanced Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Statement Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Strong Color Unity Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Bright Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Subtle Color Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    Self-Portrait — Egon Schiele

    Egon Schiele’s ‘Self Portrait’: A Study in Vulnerability and Expressionist Intensity

    The painting “Self Portrait” by Egon Schiele, completed in 1911, stands as a cornerstone of Austrian Expressionism—a movement that sought to convey raw emotion and psychological turmoil through distorted forms and unsettling imagery. Measuring just 5 x 34 cm, this deceptively modest canvas belies the profound depth of feeling it embodies, offering viewers an intimate glimpse into Schiele’s tormented inner world. It's a piece that continues to fascinate scholars and collectors alike, prompting ongoing discussions about its artistic merit and symbolic significance.

    Subject Matter and Composition: A Confrontation with Mortality

    Schiele’s self-portrait depicts a woman—likely Edith Harms, his wife—positioned in profile against a stark white background. Her gaze is direct, unflinching, meeting the viewer head-on, conveying an unsettling blend of vulnerability and defiance. The woman's hand reaches upwards towards her face, obscuring her eyes with fingers curled inward – a gesture that speaks volumes about anxiety and concealment. This posture immediately establishes a dialogue between the artist and the audience, inviting contemplation on themes of isolation and psychological struggle. Schiele’s masterful use of composition draws attention to the central figure, emphasizing her expressive facial features and highlighting the tension inherent in her gaze. The simplicity of the background serves to amplify this impact, allowing the viewer to focus entirely on the woman's emotional state.

    Style and Technique: Distortion as Emotional Revelation

    Schiele’s distinctive style is characterized by bold lines, angular shapes, and a deliberate flattening of perspective—techniques that are hallmarks of Expressionism. He eschewed traditional realism in favor of conveying inner feelings through visual distortion. The painting utilizes thick impasto – applying paint thickly onto the canvas – creating textural surfaces that contribute to the overall sense of unease. Schiele’s meticulous attention to detail, particularly in rendering the woman's hair and skin tones, underscores his commitment to capturing subtle nuances of emotion. Unlike many artists of his time who aimed for idealized beauty, Schiele deliberately rejected conventional aesthetics, prioritizing psychological truth over visual perfection.

    Historical Context: The Shadow of Trauma

    Created during a period marked by significant personal upheaval—Schiele’s father succumbed to syphilis shortly before he was born, and his sister tragically died young—the painting reflects the pervasive anxieties surrounding mortality that permeated Viennese intellectual circles at the time. Expressionism emerged as a reaction against the optimism of late Victorian culture, grappling with themes of disillusionment, trauma, and existential dread. Schiele’s work aligns perfectly with this artistic impulse, articulating profound psychological concerns through unsettling imagery and emotionally charged brushstrokes. The painting's creation coincided with Schiele’s marriage to Edith Harms, a union that would bring him both joy and sorrow as he navigated the challenges of domestic life amidst his artistic pursuits.

    Symbolism: Gesture and Expression

    The upward-reaching hand is arguably the most potent symbol within the portrait. It represents not only physical concealment but also an attempt to shield oneself from overwhelming emotion—a gesture that resonates with Schiele’s own struggles with mental health. The woman's gaze, unwavering and slightly averted, embodies defiance against despair while simultaneously conveying a palpable sense of vulnerability. These visual cues invite viewers to consider the complexities of human experience and to confront uncomfortable truths about the human condition.

    Emotional Impact: A Window into the Artist’s Soul

    “Self Portrait” transcends mere representation; it is an emotional distillation—a visceral portrayal of Schiele's inner turmoil. The painting compels us to contemplate themes of anxiety, isolation, and the inescapable awareness of death. Its unsettling beauty lies precisely in its ability to evoke empathy and provoke introspection. It remains a testament to Schiele’s artistic genius and his unwavering commitment to exploring the darkest recesses of human consciousness—a captivating piece that continues to inspire awe and contemplation decades after its creation.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Egon Schiele

    Født i Tulln, Østerrike

    A Life Forged in Expression

    Egon Schiele, født i Tulln an der Donau i Østerrike i 1890, ledet et liv som var like stormfuldt og fascinerende som hans kunst. Hans tidlige år ble preget av sykdom og tap – faren hans døde av syfilis da Egon bare var fjorten, en tragedie som ville gjenspeile seg dypt i hans verk, og driver ham til et evigvarende fascinasjon for døden og livets skrøbelighet. Oppvokst først under sin mors omsorg og senere under den noe kontrollerende vokterkapte Leopold Czihaczek, hadde Schiele en barndom uten tradisjonell stabilitet, men som samtidig formet en sterk uavhengighetsånd. Selv som ung viste han en intens fascinasjon for tog – et motiv som subtilt dukket opp i senere malerier – og en spirende talent for tegning, selv om dette opprinnelig ble møtt med avvisning fra faren, som så det som en distraksjon fra mer praktiske sysler. Den tidlige døden til søsteren Elvira kastet også en lang skygge over den unge kunstnerens sinn. Disse formative erfaringene la grunnlaget for en sensitivitet og en emosjonell råhet som ville bli kjennetegn på hans kunstneriske uttrykk – en konstant kamp med temaer om liv, død og menneskelighet.

    The Crucible of Vienna: Artistic Development

    Schieles formelle kunstutdanning begynte ved Kunstgewerbeschule i Wien, men han fant raskt seg selv kvalt av dens konservative tilnærming. Han overførte deretter til Akademie der bildenden Künste, bare for å bli enda mer skuffet over skolens strenge akademiske tradisjoner. Denne misnøyen førte ham til å forlate formell utdanning helt og holdent, og valgte i stedet å forme sin egen vei – et bevis på hans urokkelige kunstneriske overbevisning. Gustav Klimt’s innflytelse var avgjørende i disse tidlige årene; Schiele beundret Klimts dekorative stil og utforsking av symbolikk, og mottok til og med veiledning fra den etablerte kunstneren. Likevel skilte Schiele seg raskt fra Klimts estetikk, og utviklet en distinkt egen stemme preget av ærligheten og psykologisk intensiteten. Han grunnla Neues Wiener Kunstgruppe i 1909 sammen med andre progressive kunstnere som utfordret de rådende kunstneriske normene. Hans tidlige verk, ofte forstyrrende portretter og selvportretter, begynte å dukke opp som kraftige uttrykk for emosjonell uro, med forvrengte figurer og en tydelig følelse av sårbarhet. Disse maleriene var ikke bare representasjoner av fysisk form, men utforsking av det indre landskapet – de angst, ønskene og frykten som hjemsøkte mennesket. Han søkte å male ikke hva han , men hva han følte.

    Raw Emotion and Unflinching Truth

    Egon Schiele’s kunst er umiddelbart gjenkjennelig for sin rå ærlighet og psykologiske dybde. Han konfronterte uten frykt temaer ofte ansett som tabubelagte – seksualitet, død, angst, isolasjon – med et urokkelig blikk. Hans distinkte stil kjennetegnes av utstraktede figurer, forvrengte positurer og uttrykksfulle linjer som formidler en følelse av uro og emosjonell intensitet. Den menneskelige figuren, spesielt den nakne, ble hans primære motiv, ikke som et objekt for idealisert skjønnhet, men som et bærer av kompleksiteten i menneskelig erfaring. Selvportretter utgjør en betydelig del av hans verk, og gir intime glimt inn i hans indre verden – en verden ofte preget av ensomhet og selvtvil. Han nølte ikke med å male seg selv i ubehagelige eller sårbare positurer, og avslørte et dypt nivå av selvinnsikt og introspeksjon. Ut over selvportretter skapte Schiele også portretter av andre mennesker, og fanget deres likhetstrekk med en forstyrrende realisme som virket til å trenge gjennom overflaten. Hans landskap, mens mindre sentrale i hans verk enn hans figurative malerier, demonstrerer hans mesterskap innen form og farge, ofte reflekterer den samme emosjonelle intensiteten som hans portretter. Bruken av linjer er spesielt slående i Schiele’s kunst; det er ikke bare et verktøy for å definere form, men en uttrykksfull kraft som formidler følelser og psykologisk spenning.

    A Legacy Cut Short: Achievements & Significance

    Til tross for å møte sensur og juridiske utfordringer – inkludert en kort fengselsstraff for å ha korrumpert mindreårige med sin kunst – fikk Schiele anerkjennelse i Wien’s avantgarde-kretser. Hans verk utfordret konvensjonene den gangen, og provoserte både beundring og opprør. Ved tiden av hans altfor tidlige død under spanskesyken i 1918, i en alder av tjueåtte, hadde han etablert seg som en ledende figur i østerriksk ekspresjonisme. Viktige verk som *Self-Portrait with Physalis, Couple Embracing og Field Landscape (Kreuzberg near Krumau)* står som vitnesbyrd om hans kunstneriske geni. Hans innflytelse på etterfølgende generasjoner kunstnere er uomtvistelig, spesielt de som søker å utforske psykologiske temaer og utfordre konvensjonelle kunstneriske normer. Schiele’s dristige tilnærming til form og motiv fortsetter å resonere med publikum i dag, og gjør ham til en av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike figurene i tidlig 20. århundres kunst. Hans malerier er nå beholdt i store museam samlinger over hele verden, inkludert Leopold Museum i Wien og Egon Schiele Art Centrum i Český Krumlov, og sikrer at hans kunstneriske arv varer.

    Museum

    Wien Museum

    Utstilt i Wien, Østerrike

    En reise gjennom Wiens kunstneriske sjel

    Wien Museum står som et dyptgående vitnesbyrd om Wiens varige arv av kunstnerisk innovasjon og kulturell storhet—et depot ikke bare for gjenstander, men for fortellinger vevd gjennom århundrer med historie. Beliggende ved den livlige Karlsplatz, legemliggjør den imponerende bygningen en bevisst fusjon av stiler som reflekterer avgjørende øyeblikk i wienerarkitekturens tenkning. Idet man vandrer gjennom dets saler, belyser museet kunstens evolusjon fra neolittiske relikvier til midten av det 20. århundre, og sporer transformasjonen av Wiens bybilde fra en befestet bosetning til en pulserende, moderne metropol. Det er et sted hvor historien puster, og som tilbyr nitidige rekonstruksjoner av dagliglivet som lar besøkende få et glimt av de sosiale skikkene og teknologiske fremskrittene som formet selve identiteten til denne keiserlige hovedstaden.

    Det som utvilsomt dominerer museets søkelys, er det transcendente verket til

    Gustav Klimt

    , hvis arbeid fungerer som samlingens bankende hjerte. Her vekkes den symbolistiske visjonen til live gjennom mesterverk som utforsker temaer som mytologi, intimitet og den feminine form. Besøkende kan finne seg selv trollbundet av det monumentale portrettet

    “Adele Bloch-Bauer I,”

    et verk som eksemplifiserer Klimts mesterlige bruk av bladgull. Denne teknikken løfter maleriet utover ren representasjon og forvandler det til et emblem på overdådig skjønnhet og åndelig kontemplasjon. Ved siden av disse secesjonistiske skattene ligger verkene til østerrikske barokkkunstnere, som demonstrerer Wiens historiske rolle som en vugge for intens kunstnerisk eksperimentering og forgylt prakt.

    Arkitektonisk dialog og moderne fornyelse

    Museets arkitektur i seg selv forteller en historie om motstandskraft og fornyelse. Opprinnelig utformet av

    Oswald Haerdtl

    i 1959, var bygningen et dristig svar på gjenoppbyggingen etter krigen, der elementer fra brutalisme ble mesterlig blandet med den elegante estetikken fra Wiener-secesjonen. Denne dialogen mellom rå betong og raffinerte kurver reflekterer Wiens ambisjoner om kunstnerisk gjenfødelse etter tiår med uro. Museets narrativ fortsetter å utvikle seg gjennom nylige utvidelser, inkludert en ny paviljong designet av den visjonære

    Coop Himmelbichl

    . Dette tilskuddet har doblet museets areal og skapt en uforglemmelig opplevelse der samtidig arkitektonisk innovasjon møter historisk dybde.

    Utover den moderne æras forgylte rammer, tilbyr Wien Museum et kronologisk panorama over menneskelig sivilisasjon i Sentral-Europa. Fra det antikke romerske

    Vindobona

    —en gang et livlig handelssentrum—til neolittiske artefakter avdekket ved Karpatenes fot, gir samlingen en uvurderlig kontekst for å tolke fremveksten av den kristne tro og kompleksiteten i de germanske migrasjonene. Det som virkelig utmerker denne institusjonen, er dens urokkelige forpliktelse til historiefortelling; den presenterer kunstverk ikke som isolerte objekter, men som vitale komponenter i en større menneskelig dialog. For både kunstelskere og samlere fungerer museet som et fyrtårn for kulturell forståelse, hvor hver gjenstand inviterer til dypere ettertanke over de intellektuelle strømningene som har skutt Wien frem til frontlinjen i den globale kunsthistorien.

    Les mer her

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Self-Portrait

    artsdot.com/no/art/download/egon-schiele-self-portrait-D4PJ8D-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Schiele, Egon. Self-Portrait. 1911, Wien Museum. https://artsdot.com/no/art/egon-schiele-self-portrait-D4PJ8D-en/
    APA
    Schiele, Egon (1911). Self-Portrait [Painting]. Wien Museum. https://artsdot.com/no/art/egon-schiele-self-portrait-D4PJ8D-en/
    Chicago
    Egon Schiele. Self-Portrait. 1911. Wien Museum. https://artsdot.com/no/art/egon-schiele-self-portrait-D4PJ8D-en/
    Harvard
    Schiele, Egon (1911) Self-Portrait. Wien Museum. Available at: https://artsdot.com/no/art/egon-schiele-self-portrait-D4PJ8D-en/

    Se nøye etter

    Self-Portrait — Egon Schiele

    Se nærmere etter

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: portrait, expressionism, anxiety. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på Selvserer II (Død og Mann) (1911), tidligere i denne guiden. Nevn to ting den har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Egon Schiele var omtrent 21 da dette ble laget. Hva i verket bærer preg av å være skapt av en kunstner i den fasen?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk fakta fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.