Papirformat

Veiledning for studentkunst

Baigneuse

Navn Klasse Dato

Aimé-Jules Dalou, Baigneuse (1890), Calouste Gulbenkian-museet. Fri for opphavsrett.

Fakta om verket

Kunstner
Aimé-Jules Dalou artsdot.com/no/artists/aime-jules-dalou/
Kunstnerens levetid
1838 – 1902
Malt
1890
Medium
Sculpture Bronze Molten metal poured into a mould made from the artist’s model, then finished and polished by hand.
Arrangert på
Calouste Gulbenkian-museet artsdot.com/no/museums/calouste-gulbenkian-museet-lisboa_no/

I sammenheng med

Baigneuse — Aimé-Jules Dalou

Når ble dette malt?

  1. 1830
  2. 1840
  3. 1850
  4. 1860
  5. 1870
  6. 1880
  7. 1890
  8. 1900

Skyggelagt: livsløpet til Aimé-Jules Dalou (1838–1902) ▲ dette verket, 1890

Lignende verk

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: artsdot.com/no/art/similar/aime-jules-dalou-baigneuse-D4C3AB-en/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Putty #ccc5ba

    Lagret palett

    • #CCC5BA
    • #AFA698
    • #7D5238
    • #8F8271
    Palett
    Neutrals Den dominerende fargefamilien i bildet.
    Navn på hovedfarge
    Putty
    Metning
    Balanced Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Gentle Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Strong Color Unity Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Brilliant Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Muted Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    Baigneuse — Aimé-Jules Dalou

    Like many sculptors, Dalou was a master at executing the female nude, which, in the eighteenth-century tradition, he portrayed in small sculptures of bathers. These works were a constant throughout his life, even during the final period of his career when he was extremely busy with public monument commissions for the city of Paris. This diversion was an expression of pure personal pleasure, functioning as a respite of an almost recreational nature between tasks which involved greater responsibility. It also gave him the opportunity to compare his work with that of his predecessors, particularly Falconet and Houdon, who had set the bar for excellence in this genre.The statuette owned by the Gulbenkian Museum, which belonged to the collection of Colonel Heseltine, was described by Maurice Dreyfous in his 1903 book dedicated to Dalou’s life and work. This distinguishes it from many other pieces which have fallen into anonymity, since none of them was exhibited, either at the Paris Salon or the Royal Academy in London, making it difficult to establish their chronology.Dalou’s biographers note that the sculptor occasionally sold some of these statuettes and even received commissions for versions in marble, notably from the Comtesse de Rouvres and Colonel Heseltine.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Aimé-Jules Dalou

    Født i Paris, France

    A Life Forged in Republican Ideals: The Sculptural Vision of Aimé-Jules Dalou

    Aimé-Jules Dalou, a name resonant with the spirit of 19th-century French sculpture, was more than just an artist; he was a chronicler of his time, a sensitive observer of humanity, and a passionate advocate for republican ideals. Born in Paris in 1838 to a working-class Huguenot family, Dalou’s upbringing instilled within him a deep sense of social justice and secularity – values that would profoundly shape both his life and artistic output. This foundation fostered an empathy for the common person, a theme consistently woven throughout his oeuvre. His early training at the Petite École, followed by studies at the prestigious École des Beaux-Arts under Abel de Pujol and François-Joseph Duret, provided him with a solid academic grounding. However, it was the mentorship of Jean-Baptiste Carpeaux that truly ignited his artistic spark, imbuing his work with vitality and technical brilliance. Dalou absorbed Carpeaux’s dynamism while simultaneously cultivating a scholarly approach to sculpture, demonstrating an impressive command of form and composition.

    From Parisian Salons to English Exile: A Period of Growth and Resilience

    Dalou's early career unfolded against the backdrop of a politically turbulent France. His work began attracting attention at the Paris Salon in 1861, establishing his reputation as a rising talent. Yet, his outspoken republican sympathies would soon lead to hardship. The tumultuous events of the Paris Commune in 1871 forced Dalou into exile in England, a consequence of his perceived involvement with the revolutionary government. This period, though born of adversity, proved remarkably fruitful for the artist. He found employment teaching at the South London Technical Art School and the South Kensington School of Art, contributing significantly to the development of British sculpture by introducing a more humanist and naturalist approach. In England, Dalou’s style evolved, manifesting in a series of exquisite terracotta statuettes and intimate portrait busts. Works like A French Peasant Woman and Child and Woman of Boulogne Telling Her Beads reveal his growing mastery of capturing the nuances of everyday life with poignant realism. He also received important commissions, including the fountain called Charity for the Royal Exchange in London (1878) and monuments for Queen Victoria’s granddaughters at Windsor Castle, demonstrating his versatility and skill on a grand scale.

    Triumph and Recognition: A Return to France and Monumental Achievements

    The declaration of an amnesty in 1879 allowed Dalou to return to France, where he was greeted with renewed enthusiasm. This marked the beginning of his most prolific and celebrated period. He quickly secured major commissions, creating works that would solidify his place as one of France’s leading sculptors. The relief of Mirabeau replying to Dreux-Brezé (1883) showcased his ability to capture dramatic historical moments with compelling energy, while the decorative panel Fraternity (1885) embodied his commitment to republican ideals. However, it was the monumental “Triumph of the Republic” at Place de la Nation in Paris – erected in 1899 after years of dedicated work – that stands as Dalou’s most ambitious and enduring achievement. This sprawling allegorical composition, a vibrant celebration of French republican values, became an iconic symbol of national identity. Other significant monuments followed, including the Alphand Monument (1899) and the Hoche Monument in Quiberon (1902), further cementing his legacy as a master of public sculpture.

    A Lasting Legacy: Bridging Tradition and Modernity

    Aimé-Jules Dalou’s impact on 19th-century French art is undeniable. He was lauded for his exceptional technical skill, perceptive realism, and ability to seamlessly blend grand allegorical themes with intimate portrayals of ordinary life. His work resonated with a growing desire for social commentary and artistic innovation, bridging the gap between academic traditions and emerging realist tendencies. The accolades he received – including the Grand Prix at the Exposition Universelle (1889) and his appointment as a Commander of the Legion of Honor – were testaments to his artistic prowess and national recognition. As one of the founding members of the Société Nationale des Beaux-Arts, and its first president of the sculpture section, Dalou played a pivotal role in shaping the direction of French art at the turn of the century. His influence extended beyond his immediate circle, inspiring generations of sculptors to embrace both technical mastery and social consciousness in their work. Today, Dalou’s sculptures continue to captivate audiences with their emotional depth, artistic brilliance, and enduring relevance, ensuring his place as a pivotal figure in the history of French sculpture.

    Museum

    Calouste Gulbenkian-museet

    Utstilt på Lisboa, Portugal

    A Legacy of Vision: Exploring the Calouste Gulbenkian Museum

    Å tråkke inn i Calouste Gulbenkian-museet i Lisboa er som å forsvinne inn i tankene til en lidenskapelig samler, en skarp forretningsmann og en dypt reflektert menneske – alt smeltet sammen i én person. Mer enn bare et arkiv av kunstverk, er det et bevis på Calouste Sarkis Gulbenkians ekstraordinære visjon, en armensk oljemagnat som, i stedet for å samle rikdom utelukkende for egen vinning, viet livet sitt til å bygge en samling som overskrider ren anskaffelse og heller siktet mot å fremme dialog mellom kulturer og århundrer. Gjemt i den rolige omfavnelsen av Gulbenkian Park – et frodig oase designet med hensikt for å komplementere dens innhold – utfolder museet seg som en eklektisk brodd, vevd fra fragmenter av historie, hvor hvert verk bærer sin egen fortelling om global utveksling og kunstnerisk briljans. Bygningen i seg selv, en lavtliggende mesterverk ferdigstilt i 1969 gjennom det samarbeidende talentet til Ruy Athouguia, Pedro Cid og Alberto Pessoa, synes å oppstå organisk fra landskapet, gjenspeiler museets filosofi om harmonisk integrasjon. Det er et rom som puster med stille kontemplasjon, inviterer besøkende ikke bare til å observere kunst, men til å føle dens resonans.

    Hjertet i Gulbenkian-museet ligger i dets bemerkelsesverdige bredde. Selv om det ofte kategoriseres som en samling europeiske malerier, understreker dette betydelig den sanne omfanget av gjenstandene. Museet har en utenomordinær samling som spenner over fem tusen år – fra antikke egyptiske skulpturer og intrikat dekorert sarkofager til renessansemesterverk av Rembrandt og Rubens, og kulminerer i de livlige penselstrøkene til Monet, Renoir og Degas. Likevel er det ikke bare en kronologisk oversikt; Gulbenkians skarpe øye prioriterte kvalitet fremfor tidslinje, noe som resulterer i en presentasjon som føles overraskende intuitiv – en samtale mellom kunstnere snarere enn en stiv tidslinje. Et spesielt høydepunkt er uten tvil museets samling av islamsk kunst, et blendende utvalg av keramikk, tekstiler, metallarbeid og innbundne manuskripter som viser den sofistikert kunstneriske dyktigheten og dype åndelighet i kulturer over hele Midtøsten og Nord-Afrika. Det enorme omfanget og den utsøkte detaljeringen til disse verkene – fra delikat farget Iznik-fliser som avbilder scener fra paradis, til forseggjorte broderte silkeapperkler som utstråler intrikate mønstre – gir et intimt innblikk i en verden ofte oversett i vestlig kunsthistorisk narrativ. Disse er ikke bare objekter; de er vinduer inn i forsvunne sivilisasjoner, hviskende historier om handelsruter, religiøs hengivenhet og kunstnerisk innovasjon.

    Utover europeiske skatter avslører museets samlinger en bemerkelsesverdig dedikasjon til å vise den kunstneriske arven fra andre sivilisasjoner. Det egyptiske avsnittet er spesielt fengslende, med monumentale skulpturer som en gang prydet templer og graver, sammen med delikate smykker og dagligdagse gjenstander som gir innsikt i troene og ritualene til denne gamle sivilisasjonen. Samlingen av nære østeniske kunstverk – inkludert assyriske relieffer som avbilder episke kamper, persiske tepper vevd med livlige farger og geometriske design, og islamsk kalligrafi som viser skjønnheten i arabisk skrift – utvider ytterligere museets globale perspektiv, demonstrerer Gulbenkians forpliktelse til å forstå og sette pris på mangfoldige kunsttradisjoner. De armenske gjenstandene – en betydelig del av samlingen – gir et vitalt bindeledd mellom grunnleggerens arv og hans dype forbindelse til sine røtter, og tilbyr sjeldne muligheter for å utforske den rike kunstneriske arven til Armenia. Museet huser også et imponerende utvalg av kinesisk porselen, japansk lakkverk og pre-kolumbiansk kunst, hver forteller sin egen historie om kulturell utveksling og kunstnerisk påvirkning.

    Arkitektur og Kontekst: En Park Innenfor et Museum

    Gulbenkian Parks arkitektur spiller en integrert rolle i å forbedre besøksopplevelsen. Designet av Ribeiro Telles er ikke bare et eksternt rom; det er en utvidelse av museet selv, og tilbyr rolige stier, serene bassenger og nøye kuraterte hager som inviterer til kontemplasjon og refleksjon. Museets lavtliggende design – et bevisst valg av arkitektene – harmonerer sømløst med det naturlige landskapet, og skaper en følelse av dempet eleganse og fremmer en følelse av forbindelse til miljøet. Parkens layout oppmuntrer til en langsom hastighet, inviterer besøkende til å henge igjen og absorbere skjønnheten både inne i veggene og rundt dem – et vitnesbyrd om Gulbenkians tro på kunstens og naturens restorative kraft. Integreringen av vannfunksjoner, skyggefulle stier og strategisk plasserte skulpturer skaper en harmonisk blanding av innendørs- og utemiljøer, og fremmer en følelse av ro og intellektuell stimulering.

    En Historie om Filantropi og Innovasjon

    Calouste Gulbenkian Foundations opprinnelse er dypt forankret i livet og arven til dets grunnlegger. Calouste Sarkis Gulbenkian var ikke bare en oljemagnat; han var en samler, en diplomat og en filantrop som trodde på kunstens kraft til å overskride kulturelle grenser. Hans testamente spesifiserte at hans enorme formue skulle brukes til å etablere en stiftelse dedikert til å fremme kunsten, vitenskapen og utdanningen – et bevis på hans tro på viktigheten av intellektuelle bestrebelser og kulturell utveksling. Stiftelsen har forpliktelser som strekker seg langt utenfor museet selv, inkludert forskningsinstitusjoner som Gulbenkian Science Institute, som utfører banebrytende forskning innen områder som cellebiologi og nevrovitenskap, og en rekke prestisjetunge priser som anerkjenner utmerkelser i forskjellige disipliner. Videre fortsetter stiftelsen å utvikle seg, og arrangerer utstillinger, støtter kulturelle initiativer og fremmer internasjonale samarbeid – et levende bevis på Gulbenkians visjon om en mer opplyst verden.

    Bemerkelsesverdige Utstillinger og Pågående Engasjement

    Museet arrangerer regelmessig midlertidige utstillinger som dykker ned i spesifikke temaer eller kunstbevegelser, og tilbyr besøkende nye perspektiver på samlingens enorme omfang. Nylige utstillinger har utforsket emner som den islamske kunstens innflytelse på europeisk maleri og utviklingen av portrettkunst gjennom historien. Stiftelsen opprettholder også et levende offentlig program, inkludert forelesninger, workshops og pedagogiske aktiviteter for barn og voksne. Gulbenkian Science Institute, beliggende i nærheten, utvider museets intellektuelle rekkevidde ytterligere ved å utføre forskning og tilby muligheter for samarbeid med vitenskapsfolk og forskere fra hele verden. Et besøk til Calouste Gulbenkian-museet er derfor ikke bare et møte med kunstverk – det er en fordypning i visjonen til en bemerkelsesverdig mann og en feiring av den vedvarende kraften i menneskelig kreativitet – en arv som fortsetter å inspirere og berike vår forståelse av kunst, kultur og verden rundt oss.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Baigneuse

    artsdot.com/no/art/download/aime-jules-dalou-baigneuse-D4C3AB-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Dalou, Aimé-Jules. Baigneuse. 1890, Calouste Gulbenkian-museet. https://artsdot.com/no/art/aime-jules-dalou-baigneuse-D4C3AB-en/
    APA
    Dalou, Aimé-Jules (1890). Baigneuse [Painting]. Calouste Gulbenkian-museet. https://artsdot.com/no/art/aime-jules-dalou-baigneuse-D4C3AB-en/
    Chicago
    Aimé-Jules Dalou. Baigneuse. 1890. Calouste Gulbenkian-museet. https://artsdot.com/no/art/aime-jules-dalou-baigneuse-D4C3AB-en/
    Harvard
    Dalou, Aimé-Jules (1890) Baigneuse. Calouste Gulbenkian-museet. Available at: https://artsdot.com/no/art/aime-jules-dalou-baigneuse-D4C3AB-en/

    Se nærmere etter

    Baigneuse — Aimé-Jules Dalou

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Se tilbake på Statuette of a Child (1902), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    4. Aimé-Jules Dalou var omtrent 52 da dette ble laget. Hva i verket bærer preg av å være skapt av en kunstner i den fasen?
    5. Hva kan kunstneren ha ønsket at du skulle føle?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.